Trondhjems Kunstforening (TKF) åpner dørene til 2018 med ustillingen «Andre Premisser». Kunstustillingen handler om å åpne seg for nye ideer og måter å lage kunst på. 16 verk stilles ut i både Café Ni Muser og i galleriet i andre etasje.
– Jeg ser utstillingen som en øvelse på å se verden gjennom andres øyne. Dette trenger vi mer av i dagens samfunn, sier Rebeka Helena Blikstad, kunstnerisk leder ved Trondhjems Kunstforening.
Utstillingen er et fellesprosjekt med fire kunstnere som har satt seg inn i hverandres kunst og skapet verk som om de var den andre.
– Kunstnere samarbeider ofte, men det er svært sjelden at kunstere gjør noe som dette, sier Blikstad.
LES OGSÅ: Større enn Åge og Rolling Stones
Øyeåpner
Publikum blir invitert inn i fantasiverdenen til Nina Bang Larsen, og Hilde Frantzens tolkning av følelsen man får i møte med naturen. Videre vil tilskueren møte Kristin Velle-Georges hverdagslige objekter som gjøres om til noe ugjenkjennelig, der selve forvandlingen er poenget. Line Anda Dalmars lager kunst som viser hvordan hun opplever og minnes landskap og omgivelser.
De fire kunstnerene har brukt et år på å ferdigstille verkene deres. Hver kunstner har valgt ut et orginalt verk som skal representere dem som person, også har de laget tre verk hver som representerer hver av de andre kunstnerne. De har samarbeidet tidligere og kom på dette prosjektet sammen.
– Det er lett å bli låst i sine egne rutiner. Å jobbe på nye måter har vært en øyeåpner, sier Nina.
LES OGSÅ: Trøndersk skuespiller vant svensk pris for beste kvinnelige hovedrolle i «Sameblod»
Krevende arbeid
De har alle har hver sin måte å jobbe på og foretrekker hver sine typer materialer. Under prosjektet har de måttet lære seg å bruke andre materialer og måter å jobbe på. Nina jobber hovedsaklig med tekstiler i ulike farger, men Hilde arbeider med svart og hvitt, ofte med utgangspunkt i naturen.
– Det har vært befriende å få jobbe med noe annet og veldig deilig å få jobbe med farger, selv om det var utrolig vanskelig, sier Hilde.
Når Line lager kunst, ser hun for seg en konkret ide som gjennomføres slik hun planla. Kristin finner tilfeldige objekter som hun forvandler til noe helt nytt underveis i arbeidet.
– Halvparten av tiden hadde jeg det gøy, men resten var det håpløst, sier Line.
Line slet med å lage noe som minnet om de andre kunstnerene uten å gjøre det for likt seg selv, og måtte kaste mange ideer. Løsningen ble å konsentrere seg om en kunstner om gangen.
Det har vært en utfordning for alle fire å ikke bruke for mye av seg selv i etterligningene. Målet var å lage noe som den andre kunne laget selv i framtiden, uten å herme etter tidligere verk.
– Det er uansett en del av meg i alt jeg har laget gjennom dette prosjektet, det er den eneste måten jeg kan komme inn i arbeidet og få noe gjort, sier Kristin.
Siden hver kunstner gjør verkene til sine egne på en ny måte, blir det ikke snakk om kopiering.
