Det er Frankrike som er landet for krimlitteratur for tiden, og Bernhard Minier fikk et internasjonalt gjennombrudd med sin første bok om den Mahler-elskende etterforsker Martin Servaz i Toulouse: «Hvis helvete var av is».
Det var en drivende thriller, med et originalt plott og en rekke originale karakterer som veide opp for noen vel klisjéfylte sider – blant annet en kultivert genial seriemorder og lett unødvendige actionscener.
Den gangen det var mennene som var deilige og fristende
Sterkt om å finne sin egen seksualitet og Gud i naturen
Bokas svakheter ble brutalt forsterket av den Netflix-tilgjengelige tv-serie-versjonen, som rendyrket action-klisjeene og ikke fikk frem det karakterdrevne i historien.
I oppfølgerens første del er det karakterene som er i fokus. Spesielt fordypes den mørke personligheten til Martin Servaz. Her forskes det i forholdet han hadde til sin far og mor, men aller mest til hvem han var under studietiden, da han fortsatt hadde sterke litterære ambisjoner.
Mangfoldig utforsking av språk og sex
Supernifs, original og uforutsigbar
Et drap bringer ham tilbake til den fiktive og Cambridge-aktige universitetssmåbyen Marsac i Sørvest-Frankrike, der Martin selv studerte, der hans datter nå går – og der unge Hugo blir mistenkt for drapet på sin vakre lærerinne.
Hugos mor Marianne var Martins kjæreste i studietiden, og han møter også igjen sin nærmeste venn og «bror», de som leste J. D. Salingers «Seymour» og andre moderne klassikere sammen.
Samtidig vaker den sveitsiske massemorder Hirtmann i bakgrunnen, Martin har sterke mistanker om at det er han som står bak dette og de påfølgende drapene, som blir servert med kryptiske beskjeder, rettet direkte til Martin.
På sitt beste er det en helt spesiell nerve i denne boka, der kampen mellom de to «tvillingsjelene», massedrapsmannen og etterforskeren løftes opp på et eksistensielt nivå få krimforfattere har vært på siden Sherlock Holmes og professor Moriarty representerte den tidløse kampen mellom det gode og det onde.
Så blir det mer tradisjonell og actionpreget krim etter hvert i en bok med mange kompliserte tråder, stort persongalleri og merkelige sideveier.
Det er også en typisk mellomroman i en trilogi. Men trilogien, og også denne enkeltstående boka, er virkelig noe spesielt innen sjangeren.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
