Så da han skulle finne et naturlig tema for oppfølging av sin suksessbok «Stillhet – i støyens tid», var svaret snublende nært.

- Det er gåingen som har skapt Homo sapiens, det er at vi reiste oss og begynte å gå på to bein som skiller oss fra andre dyr. Så hva skjer med oss nå, når vi går mindre og mindre, spør «forfatteren, forleggeren og polfareren» når vi med nød neppe når ham igjen i solid trav gjennom Øvre Bakklandet en tilfeldig februardag.

At det krevde noe å ta ham igjen er strengt tatt bare skryt. For Kagge er ikke poenget å gå fort. Snarere tvert imot.

Sjelen må holde følge

Det hender han løper, da gjerne i hurtige klyv opp bakker, men oftest og helst går han. I boka siterer han en av verdens ledende hjertespesialiteter på at hans viktigste råd for å beholde et godt hjerte er å gå en halvtimes tur hver dag. Han peker også på at det er godt for kreativiteten, for blodsirkulasjonen, for fordøyelsen. Men helseaspektet er ikke det viktigste, å gå er også godt for så mye annet.

Da Linda skulle ta sitt livs store valg, tok hun beina fatt fra Trondheim til Hessdalen. Turen og valget hun tok er også utgangspunktet for hennes debutbok.

Kagge tror ikke at mennesker sparer tid ved å ta fly, bil eller hurtigtog. Tiden som går uten at du opplever noe forsvinner jo bare. – For å være litt filosofisk er det viktig å ikke bevege seg hurtigere enn at sjelen holder følge med deg, sier han. Erling Kagge tenker aldri så mye og så godt som når han går, og det er ikke bare opphøyde besjelte tanker; oftest er det helt konkrete ting i hverdagslige refleksjoner.

Går i medgang og motgang

- Jeg går både i motgang og medgang, jeg går fra mine problemer, og jeg går for å løse mine problemer, sier Kagge – som er kjente for å ha gått både mer og lengre enn de fleste. I boka nevner han i bisetninger ekspedisjoner til Nordpolen og Sydpolen, over Grønland og opp Mount Everest, i kloakksystemet under New York og hans aller skumleste prosjekt, den fire dager lang gåturen gjennom hele Los Angeles.

Absolutt ikke GPS

Men viktigst for ham er likevel gåturene i nærområdet. Både der han i utgangspunktet er aller mest kjent, til og fra jobben og i marka rundt Oslo, og i byer han besøker. Han liker å gå de samme turene gjennom årstidene, og han liker å variere, finne alternative ruter.

- Mange byer er bygget rundt elver, Paris og Trondheim er to eksempler, og det kan være vanskelig å skjønne hvordan bydelene henger sammen. Du skjønner i hvert fall ikke mer om du tar undergrunn, taxi, eller kjører egen bil med GPS. Du skjønner byene best ved å spasere deg inn i dem, sier Kagge.

Oversatt til 12 språk

«Stillhet ...» kom i 2016 og ble en solid internasjonal suksess. Interessen er der fortsatt, i januar var Kagge så vel i Colombia som i The Explorers Club i New York og snakket om boka for fulle hus.

- Men jeg har ikke reist så mye med den, jeg har prioritert å være hjemme og jobbe med forlaget og å skrive ny bok, sier han.

Også oppfølgeren har vakt interesse, hittil er «Å gå – ett skritt av gangen» oversatt til 12 språk, og i de største markedene konkurrerer de viktigste forlagene om utgivelsen.

- Stillhet er abstrakt, å gå er veldig konkret, sier Kagge, men ellers er bøkene bygget temmelig likt opp, en tilsynelatende uanstrengt tankerekke i skjæringspunktet mellom egne erfaringer og sitater fra fremtredende tenkere.

Han kommer også inn på det å gå i mer overført og symbolsk betydning. Å velge å gå i stedet for å kjøre bil, er å aktiv velge største motstands vei.

Først yte, så nyte

- Først yte, så nyte, først lekser så Fantomet, det er noe grunnleggende protestantisk over dette?

- He, he, ja. men det er vel sant også? At litt luksus smaker bedre når du selv har jobbet for den først. Et glass champagne i sofakroken etter en middagslur kan vært fint nok, men slår ikke kaffe kokt over bålet på en fjelltopp, slår Kagge fast.

Han kom tilbake fra Sør-Amerika til et Norge i praktfull vinterskrud, og da er vel lykken å få ski på beina?

Diagonalgang, så klart

Mektigere beruselse enn det å gå på ski i diagonalgang kan ikke Kagge forestille seg.

- Og skrivingen av boka ble kanskje foretatt med fjærpenn?

- Nei da, pc er supert.

- Så det er ikke sånn at du føler deg i feil århundre, at du helst ville ha vokst opp på 1800-tallet?

- Absolutt ikke. Jo, av én eneste grunn, kanskje. Da ville jeg jo hatt muligheten til å bli den første på Nordpolen, ler Erling Kagge, før han forlater oss og rusler videre til neste delmål.

Formidler gamle dyder: Erling Kagge følger opp sin suksessbok om stillhet med ny bok om å gå. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen