Pål Bang-Hansens «Norske Byggeklosser» fra 1972 ble i sin tid en større suksess hos norsk kinopublikum enn hos norske kritikere. Det kan fort skje med årets variant også, som er inspirert av 70-tallsfilmen, ikke en nyinnspilling av den.
Det er vanskeligere å se for seg at komedien med Atle Antonsen, Ine Jansen og Anders Baasmo Christiansen med tiden vil få klassikerstatus. Til det er satiren for slapp og for mange av de verbale og visuelle morsomhetene på det jevne.
Les også intervju med Atle Antonsen om filmen
Mens 70-tallsutgaven pirket i norsk boligmangel og byråkrati, er det norsk oppussing som er ganske velvalgt tema nå. Anders Baasmo Christiansen og Ine Jansen er et par som ved filmens start bor hos hennes dominerende mor og prøver å få barn.
Etter filmens groteske, men effektive åpningsscene får de et hus å pusse opp, med sterkt behov for handymen. Mens Rolv Wesenlund gjorde åtte roller i -72, høyner Atle Antonsen til 11. Flere av dem ganske morsomme. Et av filmens problem er at den ikke virker særlig glad i noen av personene, men hovedsakelig prioriterer å latterliggjøre dem.
Det gir ikke så mye moro, men ganske kjølig moro. Anne Marit Jacobsen er god som fæl svigermor. En scene med sengekos og motorsag har visuell kraft filmen hadde tålt mer av. Den putrer for mye på det jevne, med typer det er vanskelig å bry seg om, selv om skuespillerne kjemper godt med et materiale som kunne trengt mer oppussing.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
Les også anmeldelsen av årets mest oscarnominerte film, «The Shape Of Water»