Arne Dahl var allerede en av Nordens mest profilerte krimforfattere, spesielt for sine politiromaner om den såkalte A-gruppen, da han startet på et nytt spor med «Utmarker».

En klaustrofobisk spenningshistorie ble pakket inn i tunge, mørke skoger, kontinuerlig regnvær og et språklig driv med virkelig litterær snert. Arne Dahl overgikk seg selv med solid margin, og for så vidt også det meste av annen spenningslitteratur.

Forventningene var høye til årets fortsettelse som følger samme spor. Han bruker som sist geografi og meteorologi for å understreke fremmedgjøring og eksistensielt mørke. Vi møter igjen etterforskningsparet Sam Berger og Molly Blom i de mest øde deler av Lappland i november. Det er kaldt, det snør, det er minimal mobildekning, Berger lider av hukommelsestap. Molly støtter ham, men har hun også en annen agenda?

De to lever «under radaren» fordi de sitter inne med delikate opplysninger om svensk etterretningstjeneste, og de har mektige fiender både utenfor og innenfor loven. De får nye identiteter, da de blir engasjert av sin kollega Desiré Rosenkvist for å drive research i en komplisert sak med røtter tilbake til gamle forbrytelser som kanskje likevel ikke ble oppklart. Den minst halvgale varsleren Jessica Johansson er en viktig ledetråd, men feilkildene er mange.

Dette utvikler seg til en svært komplisert sak, der det blir mer og mer uklart hvem som lurer hvem og hvorfor. Saken blir vel innviklet og får for mange trivielle krimklisjé-elementer og kommer aldri i nærheten av den spesielle energien i forgjengeren.

Dahl jobber med en trilogi om Berger og Blom, og det blir ofte til at bok to blir en dupp, den får verken ordentlig hode eller hale, men her blir duppen i overkant dyp.

Forrige gang tenkte jeg på navnet Molly Bloms navneslektskap med Molly Bloom, den utro hustruen som er hovedperson i «stream of conciousness»-sluttkapitlet i James Joyces modernistiske mesterverk «Ulysses», som en morsom gest. Den understreket en forfatter med full kontroll over både lek og alvor. Her fremstår det som et stadig irritasjonsmoment, en påminnelse om en middels spenningsintrige koblet med litterær pretensiøsitet.

Kanskje treeren vil gjenopprette trilogiens ære?

Anmeldt av OLE JACOB HOEL