Fem unge gutter tråkker rundt på et jorde nedenfor fotballbanen på Ranheim. Mathias, Iver, Olliver, Erlend og Isak spiller medlemmer av den beryktede ungdomsgjengen som herjet på Ranheim tidlig på 90-tallet.
Dagen startet tidlig for de unge skuespillerne, med Ninja-kamper i snødrev, der godstoget rullet inn i handlingen bak dem.
- Stille før opptak!
Nå er det venting. Vinden biter, de unge skuespillerne lekeslåss og tumler rundt, prøver å holde varmen inne og neglspretten ute.
Men det skal snart bli action. Garantisten er en fyr sørfra, som kan alt om pyro. Målet er Ranheim-gjengens tilholdssted – ei hvit og blå, og passe herpa campingvogn som står i utkanten av jordet.
- Der kommer brannbilen, roper en av guttene.
Endelig. Regissør Martin Walther gir beskjeder, alle inntar sine posisjoner.
- Stille før opptak! Klar ... og vær så god.
Ylvis lager humor av Northugs fyllekjøring
- Sterke og rørende historier
Det skal bli en dokumentarisk kortfilm, basert på historier som er fortalt av nå voksne medlemmer av ungdomsgjengen.
- Det som gjør dette til en spesiell dokumentar, er at filmen er basert på samtaler med tre personer som var en del av gjengen på 90-tallet. Min opprinnelige idé var å lage en fiksjonsfilm, og samtalene var en del av min research, men da jeg hørte igjen lydfilene var de så sterke, rørende, morsomme og fine i seg selv, at jeg tenkte at dette må brukes, forteller regissør Martin Walther.
Nå er de tidligere gjengmedlemmene fortellerstemmene i filmen om seg selv, mens de unge skuespillerne rekonstruerer historiene og driver historien fremover.
- Vi bruker også et gammelt VHS-kamera som grep for å skape nostalgisk 90-talls look.
- Fryktet og beundret
Walther vokste selv opp på Ranheim, og husker gjengen.
- Jeg kjente dem ikke selv, de var fem-seks år eldre enn meg, men på barneskolen både fryktet og beundret vi dem. De var utrolig fascinerende, fant på mye. En gang brant de ned et båtnaust, en annen gang sprengte de alle postkassene på det lokale postkontoret med skikkelig kraftige kinaputter.
Ranheim er full av fotballbaner, fortsatt, og mange ungdommer brukte fritiden sin her på 90-tallet. Men ikke alle.
- De hatet fotball, syntes ikke det var kult. Og de deltok heller ikke i andre organiserte tiltak for ungdom. Jeg vil ikke si at de var outsidere, for de fant et fellesskap i hverandre og ble en stor gjeng.
På det meste kunne de være så mange som 16, andre ganger var de fem - seks, i alderen 11 til 16 år.
Spellemann Astrid S er både lokal og internasjonal
Stjal øl og brus
Gjengen var kreative og så muligheter. Da det på midten av 90-tallet ble avdekket store svinn fra nordgående godstog mellom Trondheim og Bodø, gikk det ikke lang tid før ryktene utpekte Ranheims-gjengen som togrøvere. Kassevis av øl og brus hadde forsvunnet fra togtransporten.
- Ringnes E.C. Dahls estimerte at det forsvant verdier for flere hundre tusen kroner.
Men hvordan kunne en ungdomsgjeng komme til, uten å bli sett?
- Like ved stasjonen er det en sving, med en skråning ned mot togsporet. Her ventet gjengen i skjul, og når godtoget måtte stoppe for møtende tog, slo de til - usett. De bar kasser med øl og brus ut av vognene, lokomotivførene hadde ikke mulighet til å se hva som skjedde bak svingen, forteller regissøren.
Gjengen opererte fra skråningen i to år, før de til slutt ble tatt.
- Ringnes E.C. Dahls estimerte at det forsvant verdier for flere hundre tusen kroner i løpet av en toårsperiode.
Spanet i et halvt år
Til slutt ble politiet koplet inn, og det ble organisert en storstilt spaningsaksjon for å stoppe tyvene. Politiet hadde først en teori om at gjerningspersonene opererte i Nordland, men etter et halvt år fattet de mistanke til et område på Ranheim.
- Gjengen ble til slutt tatt på fersk gjerning. Da hadde politiet spanet flere dager i området. Ni ungdommer var på stedet, politiet klarte å få tak i fem av dem. De yngste som ble tatt var i 11-12 års alderen og unngikk straff, mens de eldste over 16 år ble straffet med sivilarbeidstjeneste.
Samtalene med de tidligere gjengmedlemmene har gitt regissøren både innsyn, forståelse og forklaring på hvorfor disse barna og ungdommene agerte som de gjorde.
- Filmen er actionspekket. Den handler om gode minner og nostalgi, men er først og fremst en fortelling om utenforskap, omsorgssvikt og forsømt barndom.
- Dette er filmen om barna som hadde livet foran seg, men som samfunnet sviktet, sier Walther.
Filmen er laget av Spætt film, og skal være klar på slutten av 2018.
Vil bevilge fem millioner til å lyssette Nidarosdomen