Nylig skrev Aftenposten at topp-10-listen over kunstnere som selger mest i Norge består utelukkende av menn. Tallene var hentet fra Kulturrådets rapport «Kunst i tall» og levner liten tvil om at det er mannlige kunstnere som dominerer bransjen.

Vil løfte kvinnelige kunstnere

- Hvis kvinner skal bli store kunstnere, så er det bare en ting som gjelder, og det er kunsten. For sånn har jo menn holdt på til alle tider. Hannah Ryggen klarte seg, og det er fordi hun var like sterk i sin arbeidsposisjon som mannen sin, sier

Dorit Scharffscher og får full støtte av Janne Kolberg

. Sammen driver de Galleri Kanalen i Trondheim og åpnet nylig en utstilling med 22 kvinnelige kunstnere. Som mangeårige kvinneaktivist mener Scharffscher at de har et spesielt engasjement for å løfte frem kvinnelige kunstnere, men legger ikke skjul på at det til tider er en krevende oppgave.

Markant kvinnelig kunstner: - Hannah Ryggen klarte seg, og det er fordi hun var like sterk i sin arbeidsposisjon som mannen sin, sier Dorit Scharffscher. Hannah Ryggens teppe «Vi lever på en stjerne»

- Kvinnelige kunstnere evner ikke å markedsføre seg selv og kunsten de lager i samme grad som mannlige kunstnere gjør. Og det tror jeg henger sammen med dårlig selvtillit og frykten for å bli sett på som en dårlig mor, og at det skal bli brukt mot deg, sier Scharffscher og trekker frem et rykende ferskt eksempel på at mange kvinner ikke akkurat ivrer etter å selge kunsten sin.

Dårlige på salg og markedsføring

- Vi har i lang tid forsøkt å få pris fra en ung kvinnelig kunstner på hennes store, flotte kunstverk som vi stiller ut nå. Ennå har hun ikke klart å hoste opp prisen på kunstverket sitt. Hadde det vært en mannlig kunstner hadde han kommet med en pris umiddelbart, og trolig en høy pris i tillegg, sier Scharffscher.

- Og da vi skulle ha den første utstillingen i dette galleriet reiste vi rundt til en rekke kvinnelige kunstnere i Trondheim, og hva fant vi? Jo, vi fant mengder av flotte malerier og vakker kunst i skuffer og skap, men ingen forsøk på markedsføring av kunsten fra noen av dem. Vi fylte hele galleriet med kunst som bare hadde ligget bortgjemt, supplerer Janne Kolberg.

Les også: Trøndersk kunsnterkomet trakk fulle hus i Oslo

- Ikke frekke nok

- Kvinner er ikke frekke nok, og mangler selvbevissthet på sin egen verdi og dyktighet, sier de to galleristene, tydelige på hva som fortsatt er problemet for kvinnelige kunstnere.

- Kvinner er heftet med oppdragelsen av barna og tør liksom ikke hevde at de er suverene. Men vi er jo født til å være suverene. Og så handler det om at når de først er gode kunstnere, så må de prioritere å være bare kunstner. De må slutte å ta alt ansvar for omsorg i hjemmet, og som menn har sluppet unna, sier Scharffscher.

- Det gir et dårlig kunstnerimage å være både hemmafrue og kunstner, og det burde ikke være nødvendig lenger, vi skal jo være likestilte, sier de to og tilføyer at kvinner nå omsider har fått en tydeligere identitet som akkurat like gode som menn.

Les også: Trondheim kunstmuseum sikret seg et av vår tids viktigste kunstverk

Metoo.kampanjen, et tidsskille

- Men jeg tror metoo-kampanjen har vært utrolig viktig, og kanskje like viktig for likestillingskampen som da feminismen skjøt fart på 70-tallet, sier Scharffscher.

Anniken Storhaug, kunstnerisk leder for det nyåpnede kunstgalleriet i Ila, Dropsfabrikken, tror også den mannlige dominansen i kunstverden henger sammen med at menn ikke er så redde for å vise seg frem. Samtidig tror hun noe av årsaken ligger i at mange av galleriene som museene kjøper fra har vært drevet av menn.

Trondheim: Kunstnerisk leder for Dropsfabrikken Anniken Storhaug (t.v) og daglig leder for Dropsfabrikken og Galleri SG, Sissel Giæver, mener det er viktig at galleristene er bevisste sin rolle og viser tverrsnittet av det som rører seg i kunstfeltet i dag, og ikke for 30 år siden.

- Men hvorfor klarer ikke kvinnelige kunstnerne å skape det samme imaget som mange mannlige kunstnere får?

Les også: Den gamle dropsfabrikken i Ila blir kunstgalleri

Bygger opp kunstnerimage

- Det tror jeg handler mye om at mannlige gallerister har bygd opp mannlige kunstnere over lang tid. Når viktige gallerier velger å gi mest plass til menn blir det også det folk kjøper. Det sier også noe om hvor konservativt kunstmiljøet fremdeles er, og at folk kjøper det som er kjent, sier Storhaug. Hun mener det er viktig at galleristene er bevisste sin rolle og viser tverrsnittet av det som rører seg i kunstfeltet i dag, og ikke for 30 år siden.

- Kunst må defineres ut ifra kvalitet i tillegg til egenarten, teknikk, materialbruk, innhold, utdanning, mm. Hva som en god kunst er også en smakssak som formes av det vi ser over tid. Men når det er sagt er det så mange dyktige og ambisiøse kvinner i dag at galleristene burde slåss om å få vise dem frem, sier Storhaug.

Her kan du oppleve kunst i Trondheim

Menn styrer pengene

Sissel Giæver, eier av både Dropsfabrikken og Galleri SG, tror den mannlige dominansen i kunstmarkedet også kan tilskrives at menn fortsatt styrer pengesekken i større grad enn kvinner.

Trondheim: - Kvinnelige kunstnere må bli frekkere og markedsføre seg selv i langt større grad, mener kvinner i kunstbransjen. Kunstverket «Paper Drawing» av Marit Roland vises nå i Dropsfabrikken.

- Mye handler om «gutteklubben grei» og om hvem som sitter med kapitalen, og hvem som kjøper inn kunst til de store offentlige institusjonene og bedriftene. Det er ofte menn som sørger for dette, sier Giæver. Hun synes det er underlig at de fleste kunstsamlere er menn.

- Det har jo selvsagt mye med økonomi å gjøre, men det er litt rart. Kunst er jo noe man smykker hjemmet sitt med, og kvinner har alltid vært opptatt av interiør, men kunsten er det ofte mannen som kjøper. Og menn kjøper menn. Hvorfor samler ikke flere kvinner på kunst, når de bruker hundretusenvis av kroner på møbler, tepper og puter, spør Giæver.

Kunstneren Julie Ebbing fra Bangsund er en av de 22 kvinnene som nå stiller ut i Galleri Kanalen. Foto: ANNEMONA GRANN 07200