«You never know what love is / until it brings you to your knees».
Petter Vågan og hans The Fjords har åpenbart noe på hjertet.
Etter en debut som var ujevn, men som hadde knallsinglene «All In» og «Polaris Breach» som flørtet med hitstatus, kunne de falt for fristelsen til å klemme til med en skinnende beist av et popalbum. «Tatt en Highasakite». I stedet har Vågan og bandet hans sett i motsatt retning og tatt det kraftig ned.
På et album der tekstene kretser rundt tema som samlivskonflikter, prøving, feiling og gjenforening, legger musikken seg i samme nedtonede og ettertenksomme leie. «Ladders» har ord som tåler dårlig å bli ropt ut høyt og pompøst, som lever best gjennom å hviskes i stille rom med god plass. Og de får de i musikk som låter diskret, sirlig og delikat - sakteflytende popmusikk med innslag av soul, gospel og dryss av elektronika. Debutens islagte produksjon er erstattet med en varm intimitet, og selv om Vågan fortsatt kan låte som både James Blake og Jeff Buckley, har han tonet ned de mest dramatiske vokale virkemidlene.
Verdenslansering for The Fjords
Hypervoldelig musikkvideo vekker internasjonal oppsikt
Det er i det hele tatt ingen billige triks her. Mangelen på bombastiske arrangement og supertydelige refreng kan etterlate et litt anonymt førsteinntrykk. Men «Ladders» lodder dypere enn før, vær trygg på dét. Duvende «Pure Love Star Crossed» er den udiskutabelt mest fengende låten her, ellers går det utpreget rolig for seg. Gospelpreget som satte farge på debuten er også tilstede her, som på det nydelige tittelsporet. «The Heart Knows Nothing» er minst like nydelig krydret med Eirik Hegdals sopransaksofon, mens den tungt filtrerte avslutningen «Head On Pt1» kunne glidd inn på et Frank Ocean-album.
«The heart knows nothing / couldn't live any other way», synger Vågan, og slik er «Ladders» en feiring av dårskap og tvil. Av ekte liv, levd langt mer komplisert, klønete og langsomt enn Facebook-feeden din gir inntrykk av. Like mye er albumet samtidig en feiring av vår evne til kompromiss og den tilgivende kraften som ligger i hender som famler etter er en annen i mørket.
«Ladders» maner, med ord og musikk, rett og slett til en slags ro i en verden i ferd med å gå av hengslene. Sånt blir det kanskje ikke popstjerner av, men det er inderlig godt at noen sier det.
«Ladders» slippes fredag 9. mars
Anmeldt av VEGARD ENLID