48-årige Lynne Ramsay har vært en av de beste filmskaperne i verden de siste 20 åra. Likevel har hun bare laget fire filmer. Det skyldes delvis at hun er kresen og en svært personlig filmskaper, men også at hun har fått rykte for å være «vanskelig». For noen år siden hoppet hun av Natalie Portman-filmen «Jane got a Gun» etter krangel med produsenten.

Derfor er det en filmbegivenhet at «You Were Never Really Here» er klar for norsk kino. Filmen fikk to priser i Cannes i fjor, for beste hovedrolle til Joaquin Phoenix og for beste manus til regissør Ramsay. Vel fortjent for en film og en filmskaper utenom det vanlige.

Skotske Ramsay slo gjennom med røff realisme i «Rottefangeren» (1999) og «Morvern Callar» (2002). Så gikk det nesten ni år til neste film, hennes største og mest internasjonale produksjon, den rystende «Vi må snakke om Kevin» som først fikk norsk premiere i 2012, sannsynligvis på grunn av Utøya-massakren.

«You Were Never Really Here» er minst like mørk og vond. Basert på en kortroman av Jonathan Ames. Joaquin Phoenix spiller en ex-soldat med traumer både fra tjeneste og voldelig oppvekst. Han livnærer seg ved å spore opp savnede jenter, misbrukt i sexindustrien.

Det er vanskelig å se «You Were Never Really Here» uten å tenke på Martin Scorseses «Taxi Driver». Mest som en knallsterk parallell for vår tid, med helt andre typer, en annen rytme og en enda mørkere tone. Reisen mot nattens ende i nye, norske kinoaktuelle «Now It's Dark» blir lys og lett sammenlignet med Lynn Ramsays og Joaquin Phoenix' nedstigning i et helvete av misbruk, korrupsjon og vold.

Phoenix er fryktinngytende massiv og svært fysisk skildret, både i spill og med kamera, som en slags traumatisert befrier med hammer. Som i «Vi må snakke med Kevin» blander Ramsay brutal realisme med et mer marerittaktig, grotesk filmspråk, hvor fortid, nåtid, indre og ytre bilder blir en mektig helhet.

Feelbadfilm av et slikt format er vanskelig å selge. Fine ord og målsettinger om flere kvinner i sentrale funksjoner i film, kan følges opp med å se den nye filmen til Lynne Ramsay. Den er både bokstavelig og billedlig talt en hammer mot hodet på Lolita-kulturen som fortsatt preger mye av kultur- og underholdningsindustrien. «You Were Never Really Here» er god, men vond film. Den skal gjøre vondt. Den stikker dypere enn ukas andre begavede blodbad fra en kvinnelig filmskaper blant premierefilmene, franske «Revenge». Sammen er de to filmene egnet til å skremme vettet av fæle fyrer.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av premiereaktuelle «Revenge»