Den tidligere korrupsjonsjegeren Eva Joly sa om sin debutroman "Liras øyne" at det var en fantasi fra virkeligheten, og det kan man vel trygt si om denne oppfølgeren også. For i disse dager, når ingen ringere enn ekspresident Nicolas Sarkozy blir arrestert mistenkt for å ha tatt i mot ulovlige valgkampmidler fra Moammar Gaddafi, foregriper han på god vei handlingen i "Høyt henger de". En liten plotspoiler dette, for Eva Joly tar seg god tid til å snirkle oss inn mot sakens kjerne.

Vi befinner oss midt i den franske presidentvalgkampen. Like etter den første runden blir industriministeren funnet hengt på sitt kontor. Mediene er forbausende raskt ute med å forklare det som selvmord, mens hans datter Noémie ikke er like overbevist. Hun mistenker at faren ble myrdet. Rettskriveren Felix som vi kjenner fra forrige bok, tror hun kan ha rett. Sammen med den blinde, men langt i fra hjelpeløse Lira, og den nigerianske politimannen Nwankwo, kommer de på sporet av en mektig sammensvergelse med nærmest ubegrenset makt.

Joly skriver som nevnt om en verden hun kjenner svært godt. Måten hun skildrer koblingen mellom storkapital, politikk og mediemakt får det til å framstå som en organisk enhet, og det er ganske så dritskummelt! Tro mot sjangeren byr boka på brutale henrettelser så vel som mer sofistikerte high-tec tortur. Det kidnappes, og det jages, både i Parisiske gater og havnekvarteret i Lagos. Allikevel blir det aldri særlig spennende. Årsaken er at i stedet for å bygge dramatikken gradvis opp, bare slenges de voldsomme hendelsene ut på rekke og rad. Og i skildringen av hovedkarakterene blir det noe knapt. Selv om vi kjenner dem litt fra før trenger vi en oppfrisking i hvor de kommer fra og hva som motiverer dem.

Språket det fortelles i er presist og uten krimklisjeer. Samtidig framstår det som nokså gammeldags og dessverre litt tregt. I en spenningsroman bør teksten ha puls og tempo, da fungerer det ikke så godt med avsnitt som må leses flere ganger før meningen blir klar.