Fra å være rangert som Norges nest beste kulturkommune, bak Røros, er Trondheim nå nede på sjuende plass.
Dette viser undersøkelsen «Norsk kulturindeks 2017» utført av Telemarksforskning. Undersøkelsen skal gi en oversikt over både kulturtilbud og kulturbruk i norske kommuner, og er gjennomført årlig siden 2012.
I mange år har Røros tronet på toppen som landets beste kulturkommune, så også denne gangen. Sist var Trondheim godt foran Stavanger, som var nest beste storby. Denne gangen må Trondheim at Stavanger har hoppet forbi, til en fjerdeplass.
Preget av konkurser
Tallene, som er samlet inn i løpet av 2016, viser at den største forskjellen fra foregående år er et merkbart fall i antall konserter. Etter en merkbar økning i antall konserter fra 2014 til 2015, gikk antallet enda kraftigere ned fra 2015 til 2016.
2016 var året da to av byens mest aktive klubbscener gikk konkurs. Først Familien i april, deretter Blæst i oktober.
- Familien bidro alene med minst hundre konserter i året, så det har helt sikkert hatt innvirkning, sier Thomas Ryjord, festivalsjef for musikkbransjefestivalen Trondheim Calling og tidligere bookingagent. Samtidig merker han en generell trend med færre konsertarrangement generelt.
- Samfundet og andre studentsteder bytter for eksempel oftere ut konserter med andre sosiale begivenheter – ting som er billigere å arrangere og som har lavere økonomisk risiko, sier Ryjord.
- Det er farlig å konkludere, men det er ikke umulig at konkursene på klubbscenene har hatt betydning. Like viktig er det kanskje at Uka ikke ble arrangert i 2016. Vi ønsker likevel å se nærmere på tallene og finne ut om dette er en trend og noe vi må være våkne på, sier Ola By Rise, kommunaldirektør for kultur og næring i Trondheim kommune.
Han forklarer at kommunen bruker undersøkelsen først og fremst som en indikator, et verktøy for å sammenligne seg med andre og finne områder der de kan bli bedre.
Sterkere topp, svakere bunn
Thomas Ryjord forteller at bookingbransjen opplever at det blir stadig vanskeligere å arrangere turneer for mellomstore artister. Der man for 10–15 år siden kunne sette opp en norgesturné på 20 konserter, er det i dag realistisk å få til mellom fem og ti. Det totale volumet av konserter er mindre, ifølge Ryjord. Han tror likevel at artistbyråene, som booker konserter for artistene, ikke opplever dette som noe stort problem.
- Mange av dem har én eller to store artister i stallen, som for eksempel Highasakite, Karpe Diem eller Aurora. For fem år siden fantes det knapt norske artister som kunne headline en større norsk festival, i dag er det naturlig å ha en norsk headliner på for eksempel Pstereo. Så konsertmarkedet er blitt sterkere på toppen og svakere i bunnen, mener Ryjord.
Det støttes av tall fra undersøkelsen, som forteller at selv om antallet konserter er gått ned, har omsetningen fra konserter økt i samme periode. 2016 var ikke bare et år for klubbkonkurser, men også for Bruce Springsteen i Granåsen og flere utendørs storkonserter på sommeren.
Ønsker satsing på helårskultur
Ryjord tror arrangørbransjen må innse at Trondheim mer og mer er blitt en «sommerby», som spiser i begge ender av helårsmarkedet og flytter på publikum. Han mener samtidig at det offentlige bør ta et ansvar for å legge bedre til rette for hverdags- og helårskulturen. En kulturby er avhengig av at både musikere og støttefunksjoner har noe å gjøre hele året.
- Det offentlige bør ikke bli overforelsket i de store sommerarrangementene, men også se mot helårskulturen. Strategien er åpenbart å gjøre Trondheim til en stor arrangementsby, og det er flott, men utad er byen mer kjent for ting som er sprunget ut av klubbscenen – som Highasakite eller jazzmiljøet, påpeker han.
- Vi ønsker et mangfold og en bredde, fra kommunens side er ikke det ene viktigere enn det andre, hevder By Rise.
- I dette økosystemet henger alt sammen. Vi trenger både scenene der du starter og scenene som kreves når du blir større. Samtidig må vi se på alderssammensetning – en Uka-konsert har for eksempel et mye yngre publikum enn en Sverresborg-konsert. Vår rolle er å legge til rette og å inspirere til aktivitet, sier kommunaldirektøren, som er godt fornøyd med plasseringen på indeksen, fallet fra andreplassen til tross.
- Det er områder der vi kan bli bedre, men undersøkelsen slår fast at Trondheim er et bra sted for kultur. Vi har et rikt kulturliv, byen er passe stor og det er en studentby. Studentene bidrar både med frivillighet, som aktører og som publikum. Så handler jo ikke dette om oss i Trondheim kommune, men om alle som skaper og konsumerer kultur i byen, sier han.
Tror på oppsving
Thomas Ryjord ser likevel ikke mørkt på framtida for livemusikken, ei heller forventer han en snarlig «rockedød».
- Dette er naturlige sykluser, og jeg har stor tro på at tallene blir hyggeligere i 2018 og 2019, mener han.
- Mange trodde rockebyen døde da Veita scene ble lagt ned, men tre år senere hadde vi fem-seks vitale konsertscener. Når noe forsvinner, åpner det samtidig for at andre får prøve seg.
Lav score på barnekultur
På andre felt er det kun små endringer for Trondheim fra året før. Byen ligger fortsatt høyt sammenlignet med resten av landet når det gjelder antall kunstnere og kulturarbeidere, besøk på kino, museum og sceneoppsetninger. Som året før scorer Trondheim langs gjennomsnittet på frivillighet og kulturskoledekning, mens tilbudet i Den kulturelle skolesekken trekker ned.
- Der har vi scoret lavt også tidligere, uten at vi helt skjønner hvorfor, sier Ola By Rise.
- Kultur for barn er et satsingsområde for oss, og vi har flere gode ordninger for barn som av en eller annen grunn ikke fanges opp av undersøkelsen. Det må vi finne ut av.
Med Røros og Trondheim høyt oppe, bidrar det samtidig til at Sør-Trøndelag ble landets beste kulturfylke, foran Hordaland og Oslo. Nord-Trøndelag havnet på 10. plass.
Landets ti beste kulturkommuner, ifølge Norsk kulturindeks 2017:
1. Røros
2. Nord-Aurdal
3. Hamar
4. Stavanger
5. Bø i Telemark
6. Lillehammer
7. Trondheim
8. Molde
9. Vågan
10. Ål
