Dette er tredje roman i Lewistrilogien, en av de mest betydelige og innflytelsesrike krimserier internasjonalt det siste tiåret. Trilogien er gitt ut i Norge i løpet av et drøyt år, mange av oss har gledet oss til siste bok i serien.

Trilogien er en tett helhet, som forteller en sammenhengende historie, om et liv, en familie, en oppvekst, en vennegjeng, et samfunn, en rikt forankret lokal kultur på Lewis, helt nord i Hebridene.

LES OGSÅ: Fascinerende fra Trondheims kriminelle fortid

LES OGSÅ Mørk spenning fra Island

Samtidig er det tre distinkt forskjellige bøker, bygd opp ganske forskjellig. «Lewisbrikkene» er den mest konsise historien. I tillegg til å ramme inn og avslutte historien om Fin McCloud, formidler den nye sider av oppveksten og livet til hovedperson.

Utgangspunktet er historien om den (oppdiktede) største suksesshistorien i keltisk rock, bandet Amran. Hele bandet var nære venner av Fin fra ungdomsskolen og oppover. Han var roadie for bandet, også da de slo gjennom i større sammenheng med ny base i Glasgow. Litt snedig at et så viktig element i Fins liv ikke er blitt nevnt i tidligere bøker, men skitt.

Historien tar til da liket av Robbie, en av bandets to sentrale medlemmer, dukker opp 20 år etter at han ble erklært savnet og død. Fin og bandets fløytist Whistler finner liket i et sjøfly på bunnen av en innsjø. Dette setter i gang mye.

Spenningsintrigen er lenge langt i bakgrunnen, det er de mellommenneskelige forhold som er det sentrale, mellom foreldre og barn, og skadeskutt ungdom som støtter hverandre. Det er både fint og rørende. Men spenningsplottet holder også.

Også denne romanen fokuserer på markante kulturelle særegenheter på Hebridene. Nå et skipsforlis, Iolaire. To hundre lokale menn døde, da de nesten hadde kommet helt hjem fra tjeneste i første verdenskrig. Et annet sentralt element er de spesielle steinformasjonene og sjakkbrikkene som romantittelen henspiller på.

«Lewisbrikkene» tar også opp tråden fra forrige roman med Fins gamle bestevenn, presten Donald, som må stå til ansvar for hendelser i forrige roman. Det er en av grunnene til at denne trilogien bør leses i rekkefølge.

Til sammen er det en unik fortelling som gjør sterkt inntrykk. Denne romanen er en strålende avslutning, selv om de to første romanene nok er enda et hakk sterkere.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL