«Vokterskene» er en annerledes krigsfilm av den franske filmskaperen bak mesterverket «Om Guder og Mennesker» (2010), om franske munker truet av fundamentalistiske terrorister i Algerie. Basert på en roman av Ernest Pérochon skildrer «Vokterskene» kvinnene på og rundt en fransk gård under første verdenskrig, i arbeid og følelser, mens mennene er ute i krigen.
Les også anmeldelsen av «Operasjon Mørkemann»
Filmen kan virke langsom og lang, men som i Beauvois' beste film, er noe av poenget å tøye tidsfølelsen. Handlingen speiles gjennom en ung jente som kommer til gården i 1915 for å hjelpe matriarken, spilt av Nathalie Baye, med innhøstingen.
Gjennom skildring av kvinnenes hverdag og arbeid på gården mens mennene er i krig, år ut og år inn, blir «Vokterskene» et ganske tradisjonelt drama, men med originalt og annerledes blikk på den store krigen, hvor dødsbudskapene preger gård og lokalsamfunn.
Iris Bry er flott i hovedrollen som tjenestejenta som arbeider seg oppover i samfunnet, for å havne i dramatisk skvis mellom stolthet og fordom, klasse og lidenskap. Bortsett fra kjønnsperspektivet er filmen tradisjonell, ja, nærmest gammeldags i framdrift og fortelling. Det kler imidlertid både historien og epoken som skildres. Sjelden har første verdenskrig virket så langvarig på film. I dette tilfellet er det en kompliment, for en litt traust film som vokser ved ettertanke.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG