Dette er den fjerde boka med journalist Nicolay Wolff i hovedrollen, og Frits DeBourg bekrefter sitt talent for veldreid klassisk krim og formidler av norsk etterkrigshistorie.

Vi skal igjen tilbake til Drammen og høsten 1957, med kald krig, kommunistangst og skumle sovjetspioner. Folk kjøpte kriminalmagasiner, homoseksualitet var ulovlig og måtte leves ut i skjul.

Historien begynner med en tilsynelatende ulykke, en ung kvinne blir påkjørt av en bil. Hun er medlem av en kristen sekt som lever adskilt fra resten av samfunnet, ute på en øy i Drammenselva.

Journalist Wolff øyner et scoop og prøver å vinne sektens tillit. Wolf har en fortid, prøver å holde kontroll over sin hang til å knaske morfinholdige legemidler og å

gjenoppta kontakten med sin ekskjæreste og beste kontakt i politiet. Men han møter også en annen spennende og mystisk kvinne, og så viser det seg at denne historien rommer mer enn en religiøs sekt med sine hemmeligheter.

Historien tar oss raskt til norsk etterretning, militante norske kommunister og hardbarkede sovjetiske spioner. Wolff blir en liten brikke i et stort spill, men han kan bite fra seg, enten det er når en buss full av mennesker trues med å bli sprengt i lufta eller akutt fare for at statsministeren blir drept i et attentat. Wolff konfronteres alene mot en rå gjeng våpensmuglere på en elvebåt og snor seg unna offisiell norsk etterretning.

Både tidsbildet og selve historien kan minne om Knut Gribb og Detektivmagasinets velmaktsdager, i kamp med internasjonale erkeskurker som Olga Barkowa og Thomas Ryer. Men det er adskillig mer sobert og gjennomført. DeBourg har kontroll på research, språk og intrige.

Men det må likevel anføres at boka sært nok både fremstår vel usannsynlig og vel traust.

Det er en fin nok bok når du først leser den, men du blir ikke virkelig engasjert i persongalleriet – og ikke veldig spent på hva som skjer i neste bok.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL

LES OGSÅ: Fascinerende fra Trondheims kriminelle fortid

LES OGSÅ Mørk spenning fra Island