Det kan itj værra sant
Den beste tida skull’ jo komma no
Slik begynner en av de fineste D.D.E.-sangene, en av mange som bærer preg av Frode Vikens distinkte meloditeft. «Det fine vi hadd sammen» har vært i flittig bruk i sammenhenger få poplåter er forunt. Nå er det opphavsmannens egen begravelse den er aktuell for.
Frode Viken ble 63 år Minneord: En av trønderrockens sentrale aktører er borte
Frode Viken hadde til og med fartstid fra Namsos største rockband Prudence. Han spilte bass i en kort periode før trønderrockens oppphavsband ble endelig oppløst i 1976, og han var også med på å starte Per Erik Wallums neste band Rollaug.
Vikens tilknytning til namsosrockens første gullalder hadde en sterk symbolverdi da D.D.E. på 90-tallet fornyet den musikalske retningen Prudence hadde staket opp; amerikansk rock blandet med folkelig norsk festkultur, elgitar og trekkspill i skjønn forening.
D.D.E. hadde to tydelige suksesskriterier; en karismatisk frontfigur i Bjarne Brøndbo, og en stjernerekke av gode låter. Med kun to unntak gjennom 25 år var disse melodiene skrevet av Frode Viken.
Flere av de mest kjente melodiene til Frode Viken som «Vinsjan på kaia», «E6» og «Rompa mi», ble laget til tekster av Idar Lind. Siden ble andre involvert på tekstsiden, men Viken har også selv skrevet tekst til noen av bandets mest kjente låter, som «Rai Rai» og «Det går likar no».
Disse to låtene er også dem som tettest knyttes til bandets posisjon som selve trønderske festbandet, men tekstene er skrevet med større distanse enn mange tror.
Frode Viken var som person langt unna den erketypiske trønderske festløven han formidler i disse låtene, og festdelen av bandets repertoar var ganske langt unna hans egentlig musikksmak, flasket opp på 70-tallets progrock som han var. Men D.D.E. hadde etablert sin stil, og Viken var den i bandet som var mest tro mot bandets røtter. Andre i bandet tok til seg enkelte kritikeres dom over debutplaten, og ville vise en musikalsk mer ambisiøs side på album nummer to. Men Viken hadde stor tro på egne evner og egne meninger, og han var en stridsmann. Han stilte mangt et ultimatum overfor resten av bandet. Blant ting han fikk banket gjennom var at ingen andre enn ham skulle skiver låter for bandet.
Album tre, «Det går likar no» ble gjennomført etter Vikens folkelige grunnoppskrift. Bandet skulle ikke jåle seg til, men være fornøyd med å være D.D.E. Han følte nok også han fikk vist at han hadde rett – «Det går likar no» fra 1996 er ikke bare bandets største suksess, det er en av tidenes mestselgende norske album.
«Rompa mi» ble kampropet i norske barnehager mens «E6» spilte på ganske andre strenger. Viken hevdet han skrev melodien til «E6» på vei fra postkassen til arbeidsrommet sitt, etter å ha mottatt teksten i brevs form av Idar Lind. Ikke alle melodiene kom fullt så lett til ham.
D. D. E ga ut i alt 12 album med Vikens låter. Det siste av dem kom i 2012, samme år som Frode Viken fikk kreftdiagnosen. Han ble friskmeldt av kreften i 2013, og han gjenopptok etter hvert turneringen med bandet, en rolle som i hans fravær ble ivaretatt av sønnen Daniel. Som gitarist var det mulig å erstatte ham, men det vanskelig å finne en låtskriver som ham.
Frode Viken kom aldri i skikkelig skrivemodus igjen, før kreften blusset opp igjen denne vinteren. Han døde lørdag morgen etter et kort sykeleie.
Tilfeldigvis viste NRK1 senere samme dag bandets 25-års jubileumskonsert i Oslo Spektrum fra i fjor, med Viken på scenen – og hans låter i hjertelig samspill med et beveget og begeistret publikum.
Det er ikke mange norske populærkomponister som har hatt så sterkt grep om publikum de siste 25 årene. Frode Vikens låter er en del av trøndersk og norsk felleseie.
De kommer til å bli fremført i mange, mange år.