Den japanske regissøren Hirokazu Koreeda er en av verdens ledende filmskapere de siste 20 åra, med fem-seks mesterlige filmer og flere svært gode. Filmene hans er over et stort spekter med familierelasjoner og barn i utsatt posisjon som sentrale tema.
En filmtittel som «Det tredje mordet», i en film som starter med et drap, er svært utypisk i hans karriere. Så er da også filmen ganske annerledes enn krimfilmer og rettsalsdrama flest. Det gjør at den kan virke litt langsom og uvant et stykke på vei. Til gjengjeld har den en finale med en utspekulert forløsning som gir film av typen som fortsetter å kverne i tilskueren lenge etter rulletekstene.
Som thriller er «Det tredje mordet» ujevn og litt rar. For fullt utbytte er det best å godta at når Koreeda beveger seg mot sjangerfilm, så er det fordi han er interessert i å bruke rammen med drap og etterforskning til noe helt annet enn krimfilmer flest. Mens mange thrillere faller litt sammen i finalen og etterdønningene, er det der «Det Tredje Mordet» løfter seg til en film som har mye mer ved seg enn det først kan se ut som.
Som alltid hos den japanske mesteren, løftes filmen av sterke skuespillerprestasjoner og et menneskelig, humanistisk blikk, selv på en grotesk drapssak. Filmen gjenforener to av hovedrolleinnehaverne fra «Som far, så sønn»(2013). Denne gang som advokater som skal forsvare mannen som ved filmens start tilstår å ha drept, ranet og brent liket av sjefen sin. Gjerningsmannen unngikk dødsstraff ved et dobbeltdrap for 30 år siden, med den ene advokatens far som dommer.
Gjennom forsvarernes forberedelse til rettssak ruller filmen opp saken og historien til den tiltalte. På besnærende vis drøfter filmen spørsmål som forholdet mellom sannhet og hva som skader den tiltalte minst i en straffesak. Filmen pirker også utfordrende og godt i spørsmålet om dødsstraff.
Selv om gjerningsmannen i starten av filmen tilstår, blir filmen en fascinerende mordgåte. Fordi den idealistiske dommersønnen av en advokat prøver å kaste lys over hva som faktisk skjedde, hvordan og hvorfor gjerningsmannen tilsto sitt tredje drap på den måten han gjorde det.
«Det tredje mordet» er ikke noe mesterverk eller på øverste hylle hos Koreeda, som «Still Walking» (2008) eller «Nobody Knows» (2004). Måten den er fortalt på, og relasjonene og lagene som avdekkes, gjør den likevel til en rik og fascinerende film. Den gjør den upålitelige morderen til en uforlignelig figur, særlig til å være i en film med mord i tittelen.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG