Frode Viken gikk bort påskeaften. Gitaristen og låtskriveren i D.D.E. ble 63 år gammel. I dag, tirsdag, er familie, D.D.E. , den store musikkfamilien, venner og det offentlige samlet til et siste farvel med Frode Viken i Namsos kirke.

Sorgtungt D.D.E.

Seremonien i Namsos kirke startet med at bandkollegene og sønnen Daniel Viken gikk fram og spilte «Det fine vi hadd sammen», sangen som er skrevet av Terje Olsen og Frode Viken, og som er bare én av Vikens fine melodier. Bjarne Brøndbo var tydelig preget da han tok de første strofene, det var nesten så stemmen ikke ville bære i dag. Men han hentet kraft, og sangen ble framført med ekte inderlighet og kjærlighet til opphavsmannen.

D.D.E. framførte «Det fine vi hadd sammen» og «Nykoka kaffe» ved Frode Vikens båre. Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa

Etterpå sang alle «Alltid freidig når du går».

Prestens minnetale

- D.D.E. ble drømmen som Frode fikk leve i 25 år. Den beviser at han lyktes med det han ønsket å oppnå. Han fant det beste fra to verdener, i livet med D.D.E. og familien i svenskbyen med Hilde, Emilie og Daniel. Frode var også veldig glad i, og stolt over de fire barnebarna sine.

- Frode hadde en mening om alt, og var følsom, hissig, sterk og hjelpsom - og et petimeter. Han var ingen smalltalker, og foretrakk heller en god diskusjon. Han var også kjent for å være et muntrasjonsråd, sa prest Petter Normann Dille i sin minnetale.

- Frode var ikke redd for å dø, men han var ikke klar for å forlate familien, sa presten.

Talen fra Daniel

Sønnen Daniel Viken innledet sin siste hilsen til pappaen med nydelig giarspill.

- Kjære pappan min, det er uvirkelig at du er borte. Aldri mer skal vi sitte opp utover natta og diskutere livet over et glass eller flere. Hvem skal jeg spørre til råds nå, da? Det var jo du som visste alt, i alle fall likte du å tro det.

- Jeg vet at du var veldig stolt over meg, og jeg var stolt over deg. Til vi ses igjen, pappa - jeg elsker deg, sa en dypt beveget Daniel ved farens båre.

- Du forble den samme

Kenneth Urdshals har vært nær venn med Frode Viken i 50 år, og holdt også minnetale.

- Vi møttes på Byåsen, tror jeg. Der var det to som ikke spilte fotball. Det var du og jeg.

- Loftet hjemme hos deg i Namsos, det var som et eventyr. Der hørte vi de nyeste singlene fra platebutikken i Namsos. Vi var dj-er også vi to, i Namsos. Og vi har vært på mini-turné med Prudence. Tiden på Sinus i Namsos kan jeg mimre mye over, derfra fikk vi gode minner, sa Urdshals.

- Jeg strevde veldig for å få deg til å trives i de to ukene da vi dro til Spania, etter at du fikk vite at hjemme var Hilde gravid. Du ville bare hjem.

- Frode, da du fikk suksess med D.D.E., forble du likevel den samme. Vi har diskutert og vi har krangla, og du har lært meg utrolig mye. Vi har også vært på sykehuset samtidig. Du med kreft og jeg med operert rygg. Vi må ha vært litt av et syn der vi gikk;

- Du støttet en som var krokrygget, og jeg trillet rullestolen med intravenøststativet ditt, fortsatte Urdshals.

Frode Viken ble bisatt i Namsos kirke, tirsdag 10. april. Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa

Ordførerens tale

- De likte ikke musikken til D.D.E. til å begynne med, men til slutt måtte de gi seg over. D.D.E. var landets beste liveband, og Frode Viken skrev landets nasjonalsang i «Vinsjan på kaia». Etter hvert kom det mange flere gode sanger, sa ordfører Arnhild Holstad i sin tale.

- Selv sa han, den beste sangen har jeg ennå ikke skrevet, refererte Holstad og framhevet Vikens lite selvtillfredse væremåte, før hun takket for alt Frode Viken har gitt både Namsos og landet, av opplevelser som tekstforfatter og komponist.

D.D.E.s siste hilsen

Arnt Egil Raanes: - Takk for at vi har fått låne Frode, den tiden vi fikk ha ham sammen med oss.

Eivind Berre: - Kjære Frode, du har alltid vært engasjert og full av kontraster, vi har ledd og kranglet masse.

Bjarne Brøndbo: - Du Frode, har laget utrolig mange fine låter, og du har laget noe ikke fullt så fine låter. Som du sa selv, skulle du skrive hiten, skulle du også skrive de andre sangene. Det er vi glad for i dag, sa Bjarne.

Eskil Brøndbo: - Du har aldri vært redd for å si hva du mener, du Frode. Politiker kanskje, men ikke verdens største diplomat.

Bosse Iversen:- Hvordan ville Frode ha gjort dette?. Det kommer til å være med meg bestandig. Kjære Frode, vi kommer til å savne deg.

Bar roser til kista

Etterpå la bandkollegene og familien ned roser på kista. Siste sanghilsen ble «Nykoka kaffe» i en sterk framføring, der Bjarne sang tappert, mens sorgtunge tårer trillet nedover kinnene hans.

Seremonien fortsatte med «Blott en dag», etterfulgt av bibeltekster og bønn. Deretter fikk alle som ønsket det gå fram og legge en rose på Frode Vikens båre.

Seremonien ble avsluttet med jordpåkastelse og bønn, før alle sang «Deilig er jorden». Frode Vikens kiste ble båret ut til tonene fra hans egen melodi, «Et ord vart lys».

- Frode var en hedersmann

Frode Viken fikk kreft i 2012, og ble erklært kreftfri i 2013. Siden blusset sykdommen opp igjen. Viken fylte 63 år langfredag, og døde påskeaften på St. Olavs hospital med familien rundt seg.

Etter at bandet la ut den triste nyheten senere samme dag, strømmet det inn med kondolanser fra hele landet.

– Frode var en hedersmann. Han var veldig opptatt av familien sin – og tok vare på dem. Frode var opphavsmann til alle våre melodier, og mange av tekstene våre. Han var kanskje den viktigste av alle i grunnfjellet i D.D.E. Uten Frodes sanger hadde vi aldri opplevd den suksessen vi har fått lov til å være med på. Han var humørsprederen i bandet. Han var full av meninger – men var alltid den som fikk oss til å le høyest, sa Bjarne Brøndbo til Namdalsavisa.

- Han var min venn

Mange har omtalt Viken som en bauta i trøndersk musikkliv. Åge Aleksandersen er en av dem. Han måtte ha mange timer, før han klarte å uttrykke tapet av sin nære venn og musikerkollega:

«Frode Viken. Sangskriver, musiker døde i går.Han var min venn.

Da den store båra frå det ukjente havet kom og tok deg med stakk det så djupt og vondt i meg Frode, skrev Aleksandersen.

Våre samtaler de siste årene var annerledes enn de hadde vært i tidligere årDjupere, roligere fylt av humor og sjølvironi.Du trøstet og viste medfølelse overfor mine «bagatellmessige» helsemessige plager.Jeg fikk ofte et klapp på skuldra og en hyggelig hilsen når du mente jeg hadde gjort noe bra med sang og musikk.Dette er noe av det fineste jeg har opplevd fra en venn og kollega.», fortsatte Åge Aleksandersen i sin kommentar.