Mange hadde møtt opp for å vise familiefaren, vennen, diskusjonspartneren og låtskriveren den siste ære.
Blant dem var Namsos-ordfører Arnhild Holstad, som avsluttet sine minneord med å si at for henne var ikke det viktigste med Frode Viken at han var en popstjerne, men det at aldri sluttet å tro på eget talent, aldri ga opp å arbeide for prosjektet han trodde på. Frode Viken fikk ikke til det han hadde prøvd på hele livet, før han 37 år gammel opplevde at talentet slo ut i full blomst og suksessen kom med D.D.E. Frode Viken viste hele Namsos at med sterk vilje kan det umulige bli mulig, sa Holstad.
Frode Viken bisatt i dag
Undertegnede hadde tenkt i samme baner i den halvtimen man gjerne bruker i egne tanker fra man finner sin plass i en bisettelse til selve seremonien begynner. Jeg hadde spasert gjennom gatene i typisk Namsos-bitende sur vind, men også blitt varmet av treffsikre glimt av sol under turen langs kaiene. Vel inne i kirka begynte organist Elina Karpinska å spille «Vinsjan på kaia»m etterfulgt av «By'n æ bor i». Begge melodiene gjorde seg utmerket på kirkeorgel, og begge bidro sterkt til å understreke to distinkte poenger denne dagen: Frode Vikens sjeldne evner som låtskriver, og hans forhold og byen han bodde i hele sitt liv.
Namsos er en by mange har reist fra. Frode Viken er en av dem som aldri dro. Namsos var viktig for ham, og han var viktig for byen. Det kan kanskje være lett å glemme hvor viktig Frode Viken har vært for Namsos' identitet de siste 25 årene. I sitt virke som låtskriver har han etterfulgt to som kaster svært store skygger. Åge Aleksandersen og Terje Tysland var selvsagt til stede også i kirken denne dagen, men i minnestunden tirsdag formiddag var det aldri noen tvil om hvem som var hovedpersonen.
Pappa var glad for det livet han fikk
På første rad satt kona Hilde, sønnen Daniel, datteren Emilie, svigerbarna og barnebarna Leah, Lilly, Amadeus og Kanutte. De fikk gjentatte ganger, og gjennom flere vitnesbyrd vite hvor mye de betydde for Frode Viken. Ellers i den nær fullsatte kirken var i tillegg til familie og venner i Namsos, musikerkolleger som Chand Torsvik, Thomas Brøndbo og Terje Grande. Dag Ingebrigtsen, Kari Thorvik, Tor Evensen og Ole Dalen var blant bransjekolleger som hadde tatt turen fra Trondheim. Kåre Ingebrigtsen og Roar Strand representerte RBK, mens Tore Strømøy naturlig nok også var til stede, i tillegg til representanter fra platebransjen i Oslo.
Åge måtte ha mange timer på seg før han klarte å skrive dette
Prest Petter Normann Dille trakk tråden lenger enn 25 år tilbake, til den gang Viken var DJ for hårete jevnaldrende i Sinuskjelleren og frem til han skrev sanger til støtte, trøst og glede, til hverdag og fest for alle generasjoner i hele landet.
Bestevenn Kenneth Urdshals hadde også muntre historier fra tiden på Sinuskjelleren, men trakk tråden enda lenger tilbake, til da de to fant hverandre som de to eneste under oppveksten på Byåsen, Namsos som ikke spilte fotball – og enda lenger frem: Til de begge i senere år var pasienter i samme etasje på St Olavs. Frode under kreftbehandling, Kenneth hadde gjennomført ryggoperasjon. – Vi var litt av et syn da vi gikk turer sammen. Frode støttet opp meg som gikk krokrygget, mens jeg trillet på intravenøs-stativet hans.
Seremonien begynte med at D. D. E, med Daniel Viken og Terje Tranaas, fremførte «Det fine vi hadd sammen». Bjarne Brøndbo sang « vi var itj forberedt på det herre», og det viste de med hele sitt kroppsspråk at de ikke var. Da D.D.E. avsluttet seremonien med «Nykoka kaffe», som Viken også skrev teksten til, klarte Bjarne Brøndbo å holde stilen helt til siste setning på siste refreng. Men under «For det er ingen som gjør det som du» tok følelsene overhånd.
En av trønderrockens sentrale aktører er borte
Men seremonien bar likevel preg av gjennomtenkt og god planlegging. Det var en verdig og flott minnestund, med en balanse mellom sterke følelser, anerkjennelse – og noen mer uærbødige karakteristikker. Det var en seremoni humoristen og kranglefanten Frode Viken ville ha elsket.
- Hvem skal jeg spørre til råds nå? Du hadde jo svar på alt, sa sønn Daniel Viken – som også spilte en instrumental gitarlåt for sin far.
- Politiker kunne du kanskje vært, men noen født diplomat var du ikke, sa bandkompis Eskil Brøndbo.
- Det er få jeg har kranglet så mye med som deg, men det er helt sikkert at jeg ikke ledd like mye med noen, sa bandkompis Eivind Berre. Men prest Petter Normann Dille fikk likevel siste ord.
Hvis du ber til Gud denne uken vil du kanskje oppleve at han er litt opptatt. Han har nemlig nettopp fått seg en ny diskusjonspartner, sa Dille – en kommentar som ble møtt av først nølende, så helhjertet latter – og til slutt applaus.
Ikke noen spesielt vanlig scene på en minnestund kanskje, men så er de ikke hver dag man tar farvel med en mann som Frode Magnus Viken heller.