Sist vi snakket med William Heimdal, sto han og familien på flyttefot. Foreldrene ønsket å gi William de aller beste utviklingsmulighetene, og siktet seg inn på Stavern utenfor Larvik. Her bor også Odd Nerdrum, som har møtt William og bekrefter talentet hans, i likhet med Vebjørn Sand.
William (14) fra Malm sjokkerer Nerdrum og Sand med talentet sitt
I påska hadde William påskeutstilling i et lokale på Fredriksvern verft. Bildene skulle stå i sju dager, og etter bare to var alle solgt.
- William hadde ikke fått denne muligheten uten å flytte hit, og det har skjedd mye på kort tid. Vi forventet ikke den enorme responsen fikk, men NRK kom og etter at William var på Kveldsnytt tok det helt av. Folk har ringt fra fjern og nær, og det har også vært mange firma som ønsker å kjøpe, forteller mamma May Lis. Hun er den som tar seg av alle henvendelsene, mens faren, som jobber i Nordsjøen, har hånd om den økonomiske biten.
- Vi kan bare støtte så godt vi kan. Det må ikke bli stress, William skal male når han har lyst til det. Han skal ikke masseprodusere, sier mammaen.
- Ingen venner på skolen
Selve flyttingen har gått bra, og William har også kommet igang på skolen. Men han mangler noe viktig.
- Jeg har det ikke så bra i klassen, og opplever liten forståelse for det jeg driver med. Kanskje har jeg ikke så stor forståelse for det klassekameratene mine er interessert i, heller. Jeg har ennå ikke fått venner på skolen.
- Hva med lærerne, ser ikke de hvordan du har det?
- De er litt kjølige, på en måte.
- Er folk ekle, blir du mobbet?
- Jeg blir ikke mobbet, mer usynliggjort. De forstår ikke mitt fagfelt. For eksempel fikk vi en ny fyr fra Bodø. Han spiller fotball og alle liker ham. Det er nok jeg som er problemet, det blir litt sært det jeg holder på med.
William gleder seg ikke til å gå på skolen.
- Det er ensomt og skoledagene blir veldig lange. Men jeg maler jo, og bruker ensomheten i bildene mine, sier han.
Malte med publikum
Til tross for - eller kanskje på grunn av - en tung start, har 15-åringen vært produktiv, og han er superfornøyd med påskeutstillingen.
- Jeg stilte ut to tegninger og åtte malerier, og det kom vanvittig mye folk. Det var nesten litt surrealistisk, for to av maleriene oppdaget jeg feil på da de hang på veggen, så de måtte jeg rette på underveis.
- Mens folks gikk på utstilling?
- Ja, faktisk, ler han.
Han svarer kryptisk når vi spør hvor mye han har solgt for, vil ikke ut med hvor mye han tjener på kunsten sin. Men vi vet at ett av bildene ble solgt for 13 500, og at William tjener for mye til at han holder seg innenfor frikortgrensa.
- Jeg er 15 år, så det spørs hva du sammenligner med, men timebetalingen er lav, sier han.
- PR er viktig
Da William ennå bodde i Malm, jobbet han helst på verandaen for å få best mulig lys. Nå håper han på eget atelier i løpet av våren.
- Vi jobber med saken, og har sett på et butikklokale som vi kanskje skal leie. Hvis det ordner seg håper jeg å starte på større bilder til sommeren.
William har fått stor oppmerksomhet, og til å begynne med hadde han styringen selv. Det måtte han gi opp etter hvert.
- Telefonen gikk varm og trengte faktisk avkjøling. Jeg fikk ikke ro til å male, så nå er det mamma som håndterer alle henvendelser, mens lillesøsteren min, Veronica, tar seg av sosiale medier.
- Du har et bevisst forhold til markedsføring?
- Ja, PR er en viktig del i vår digitale tidsalder, og Victoria er bedre på sosiale medier enn jeg er, svarer William.
- Trenger ikke pause fra livet
Han har suksess, definitivt. Men en gutt som bruker tenårene på maling og pensel, som sluker alt om Rembrandt, Caravaggio og Tizian og leser russiske forfattere som Dostojevskij, han må da gå glipp av noe?
- Uten å ha dette følelsesregisteret jeg har kjent på det siste halvåret, tror jeg det ville blitt kjedelige bilder.
Han tenker seg om en stund før han fortsetter.
- Jeg går glipp av mye tull og tøys, det har jeg funnet ut. Mange bruker tid på å spille krigsspill og skyte på hverandre. Det ser jeg ingen verdi i. Jeg spilte fotball før, men jeg passet ikke inn i gruppespillet, så det sluttet jeg med.
- Når ler du høyt og lenge?
- Søsteren min og jeg tuller mye, folk sier vi kunne vært tvillinger. Vi ler mye sammen.
- Men hva gjør du når du trenger pause fra staffeliet?
- I min livssituasjon går malingen og livet hånd i hånd. Jeg trenger ikke pause fra livet.
- Jeg har jo ingen kone som har forlatt meg, men bluesen tenner meg