Østerrikske Michael Turinsky har cerebral parese; og preges av det da han tar sine første rolige runder i rullestolen på scenegulvet i Verkstedhallen.
De foregår i stillhet, mens Doris Uhlich stiller seg ved DJ-pulten og gjør opptak av den elektriske rullestolens bevegelser. Sakte bygges lydbildet opp, de autentiske lydene blir overdøvet av stadig mer intens tekno-rytmikk. En liten boks festet bakpå rullestolen sørger for effektiv røyklegging av sceneområdet.
Han viste Namsos at det umulige er mulig
Turinsky reiser seg fra stolen og tar sine første nølende skritt, det tar ikke mange minuttene før han hengir seg helt i dansen. Enten knelende eller fullt oppreist. Partner Doris Uhlich tar del i dansen. Hun er mer mobil, men danser synkront med Turinsky, også hun helt hengitt, i sakte oppbygging mot ekstasen, også hun litt kantede i dansestilen.
Det er kanskje ikke i de rent dansetekniske, eller i den estetiske opplevelsen at appellen i «Ravemachine» ligger. Mer i den totale energien i forestillingen, og ikke minst i idégrunnlaget.
William (15) solgte bildene før malingen var tørr
Vi møter våre fordommer fra det øyeblikket Turinsky ruller inn på scenen. Rullestolen i symboliserer alle begrensningene vi antar ligger i det å være såpass fysisk handikappet som han er.
Turinsky og Uhlich snur det på hodet. Enn om man ser rullestolen som en katalysator for muligheter, tenker at energien i den elektriske rullestolen overføres til mannen som sitter i den?
Færre konserter får Trondheim til å falle på kulturrankingen
«Ravemachine» hyller livets muligheter, fra vare sensuelle øyeblikk til energisk og ekstatisk utfoldelse. I en enkeltscene nøytraliseres den fysiske overmakten hennes ved at han påføres boksehansker og hun uformelige plattformsko. Han vet å slå fra seg, og det går blant annet ut over en gammel rullestol, mens det blir hennes tur til å få bruk for oppladning fra el-rullestolen.
Kunstindustrimuseets utstilling ble stoppet på Facebook
Kun to sekvenser i forestillingen har tale, først når han messer variasjoner over «Your machine is my machine», mot slutten av forestillingen har han kontroll over lydanlegget og rapper variasjoner over «Your body my body».
Det er en fin og varm forestilling, perfekt tilpasset grunntemaet i dansefestivalen Multiplié som den er en del av. Festivalen arrangeres i år for åttende gang, programmet er rikt og variert – med mange internasjonale bidrag. Hovedideen bak den Dansit-styrte festivalen er på vise forestillinger som tøyer vår idé om hva dans kan være, og med ekstra fokus på dans i sosial sammenheng og et inkluderende samfunnsliv. Med årets festivaltema forflytning gir deg ekstra mening med en forestilling med en rullestol i en ledende rolle.
«Ravemachine» hadde norgespremiere på verkstedhallen tirsdag kveld, og blir vist igjen onsdag kveld.