- Oh wow! it's huge, utbryter TSOs sjefdirigent Han-Na Chang da hun kommer inn i Nidarosdomen for første gang og kaster et blikk mot det imponerende Steinmeyerorgelet i katedralens vestende.
Til tross for at hun har vært sjefdirigent siden i fjor høst og fast gjestedirigent helt siden 2013, har hun fortsatt ikke satt sine ben i nasjonalhelligdommen – før nå. Den notorisk travle dirigenten har riktignok sett utsiden, hun måtte jo vise den fram til moren som kom på besøk i fjor høst, men hun har aldri trådt over dørstokken.
Men nå var det ingen bønn, anledningen er befaring i forbindelse med at TSO skal spille i Nidarosdomen under Olavsfestdagene. Når orkesteret framfører Bruckners 9. symfoni 3. august, er det den største klassiske konserten på årets program.
LES PORTRETT: Da Han-Na Chang var ti, flyttet familien til USA for at hun skulle bli verdensstjerne
- Nidarosdomen er imponerende på utsiden, og inne er den vakker – men samtidig med en fornemmelse av sinnsro. Den er ornamentert, men ikke luksuriøs, det er en tilbakeholdenhet her jeg liker veldig godt, sier Chang etter å ha vandret rundt en stund, tatt inn atmosfæren og diskutert orkesterets plassering med Olavsfestdagenes programansvarlig Øyvind Gimse og TSOs produksjonssjef Geir Solum. De blir enige om å plassere orkesteret under orgelet.
Mestermøte i Olavshallen
Verk dedikert til Gud
- Det er som om jeg allerede kan høre akkordene, sier Chang til Gimse og smiler.
- Jeg ser virkelig fram til dette, spesielt ettersom vi skal spille akkurat dette verket. Anton Bruckner var organist det meste av livet, mange av årene i kloster, og musikken hans puster i stor skala, sier Chang, og forteller at Bruckners 9. symfoni i særlig grad var dedikert til hans kjære Gud, bygd på hans tro og hans bønner.
- Så det er et verk som er sterkt knyttet til kirkerommet – både symbolsk og musikken i seg selv. Verket og rommet vil kle hverandre, mener Chang. Hun forteller at hun har sett kirka fra utsiden én gang, da moren var på besøk i fjor sommer. Perfeksjonisten har selvsagt gjort sin research, og avslører at hun kjenner godt til olavsmyten.
Mahler med bred pensel
- En mann for Olavsfestdagene
- Anton Bruckner var en raring med usunn sans for unge piker og døde kropper. Samtidig var han beskjeden, inntil det selvutslettende, og dypt religiøs. Han var konservativ og nyskapende, han var fylt av tvil og sterk i troen, et sammensatt menneske som ikke passer inn i noen kategorier – kort sagt, en mann for Olavsfestdagene, mener festivalens direktør Petter Myhr.
- Verket ble skrevet til ære for Gud, og ble avsluttet på dødsleiet da Bruckner var besatt av døden. Han fullførte den bokstavelig talt på sin dødsdag, utdyper Øyvind Gimse. Han mener det er snakk om et jordskjelv av et verk, som han tror vil ryste katedralen til grunnvollene.
- Det har en eruptiv, drønnende energi, men er samtidig hjerteskjærende, mener Gimse.
Sondre Justad vil ha følelser som skolefag
- Grace Jones er en gåte - en Sphinx
Lytter og tilpasser seg
- Hvilke musikalske utfordringer byr det store kirkerommet på?
- Det handler om timing, som i all musikk. Jeg ser på musikk som skulpturer laget av tid. Vår oppfatning av tiden endrer seg, tiden kan fly og den kan gå uendelig sakte. I katedraler forsterkes dette, sier Chang.
- Men tilnærmingen vår blir uansett som den alltid er: Vi lytter – og vi tilpasser oss, smiler hun og ser opp mot Steinmeyerorgelet. Det vil ikke tas i bruk under konserten, men Chang tror publikum vil fornemme dets ånd uansett.
- Sånn er det med Bruckner, orkesteret låter omtrent som et orgel. Det er stor musikk.