Samlingen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum rommer hele 40 000 gjenstander. Se ti av de utvalgte verkene, og begrunnelsene lenger ned i artikkelen.
– Som profesjonelle kuratorer velger vi ut fra våre kunnskaper og preferanser. Denne gangen har vi gitt fra oss definisjonsmakta, forteller Åshild Adsen, museumsdirektør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Torsdag åpner jubileumsutstillingen «125» i museet, for å markere museets 125-årsjubileum.
Kurator Solveig Lønmo har hatt jobben med å samle inn og organisere de 125 små historiene knyttet til hver gjenstand. Blant bidragsyterne er kulturfolk som Anne B. Ragde, Håkon Bleken og Ståle Gerhardsen, men også barnehagebarn, en av museets renholdere og en fast elektriker som har vanket inn og ut av lokalene på jobboppdrag gjennom mange år.
– Han er en veldig hyggelig mann, men vi hadde aldri snakket noe om kunsten før. Da vi spurte om han ville være med, visste han med en gang hvilket verk han skulle ta. Det er mange som har det sånn – de kommer innom og må se det samme verket gang etter gang, forteller Lønmo.
Adsen forteller at det er en trend innen museums- og galleriverden med såkalt «co-curating», det vil si at man inviterer inn folk utenfra som får sette sammen utstillingen.
– Men å invitere så mange som 125 stykker er nok ikke like vanlig, sier hun og smiler.
– Museet er i en brytningstid og det jobbes med et større byggeprosjekt som kan samle kunstindustrimuseet og kunstmuseet. Uansett avhenger museets relevans av at folk har et forhold til det. Og det viser denne utstillingen. Det er 125 ekstremt gode historier om hvorfor de har valgt som de har valgt, fortsetter Adsen.
Museets samling har siden starten vært mangslungen. Her fins en rik art nouveau-samling, østasiatisk kunst, unike interiører, Hannah Ryggens mesterverk, plakatkunst og fransk mote, og et vell av ulike former for kunsthåndverk. Og mye mer.
Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har overfylte skuffer og skap i tredje og fjerde etasje. Så mye at de ansatte ikke makter å ha full oversikt over alt. Flere av bidragsyterne til utstillingen har fått gå i magasinene og funnet frem ting som kanskje ikke har vært vist frem noen gang tidligere.
– Mange av gjenstandene vet vi lite om, og vi har måttet gjøre en god del kartlegging før utstillingen. Utvalget som er gjort til denne utstillingen har også gitt oss pekepinner på hvilke områder vi har oversett før. Det er så mange kreative tanker i tekstene. De fabulerer og undres, og gir nye perspektiver, sier Adsen og Lønmo.
Utstillingen åpner 26. april klokken 18 og står i 125 dager, til og med 28. august.
Ti av 125:
Halssmykke
Menneskehår, gull. Brukt i Trondheim, 1830-50.
Valgt av Ragnhild Risnes, student:
Hvor lenge blir vi igjen etter vi er borte?
I minner hos andre,
som lukt i favorittpysjen,
et navn på en gravstein,
gener i etterkommere,
bakteriemutasjoner på offentlige toaletter,
gode ord vi la igjen,
gjenglemte atomer i celleprøver i et endeløst labarkiv,
en hårlokk i et smykke i en arkivskuff i et kunstindustrimuseum i framtida som sier
husk at du skal dø, lenge etter du er borte.
Hannah Ryggen, selvportrett
Ull, lin. Trondheim, ca. 1970.
Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett:
«Det var helt klart for meg at skulle jeg velge ett kunstverk, måtte det være av Hannah Ryggen. Jeg husker teppene hennes fra jeg var liten og besøkte museet. (…) Hannah Ryggen var kompromissløs, hun var politisk og en av de største kunstnerne Norge har hatt. Hennes rekke anti-nazistiske og anti-fascistiske verk fra 1930- og 40-tallet vakte oppsikt, ikke bare her i Norge, men også langt utenfor landets grenser. (…)»
Poul Kjærholm, PK 24
Stol i stål, skinn og flettverk. E. Kold Christensen, København, 1965.
Valgt av Espen Voll, industridesigner:
«Da jeg så Poul Kjærholms hvilestol for første gang som 12-13 år gammel, var det som å få et glimt av fremtiden. Stolen er et flyvende teppe som trosser tyngdekraften, en skulptur til å sitte i og et fartøy fra en annen tid som har landet her hos oss. Jeg liker å tro at dette radikale og elegante møbelet plantet tanken i meg om å mange år senere bli møbeldesigner. Det er også fint å tenke på at stolen ble lansert i mitt fødeår, 1965».
Jim Darbu, Mud
Keramikk, papirleire, akryl, tre, syntetisk materiale. Oslo, 2015.
Valgt av Åsmund Forbech Holst, leder i FRI Midt-Norge:
Jeg ser en person som skjuler seg bak et falskt ytre.
En grå, stille fasade som begynner å slå sprekker.
Sprekker som viser hva som er på innsiden.
Innsiden som man prøver å holde skjult.
Som man prøvde å beskytte.
(…)
Dukkehus
Tre. England, 1750-1800.
Anne-Karin Baggerud, dukkehusentusiast:
«Jeg har dukkehus som hobby, og har besøkt mange slike hus i museer rundt i Europa. Derfor ble jeg veldig glad for å finne dukkehus i magasinet her. Det som er interessant med dette huset, er at det er slitt og ser ut som det er godt brukt. Jeg ser for meg at barn og voksne i flere generasjoner har hatt glede av å innrede og leke med det. (…)»
Paul Scott, «Cumbrian Blue(s) Fukushima No. 5»
Porselen. Storbritannia, 2015.
Elisabeth Gusdal, psykolog:
«(…) Som barn av 80-tallet, har atomkatastrofer vært min største frykt, og en gjenganger i mareritt og bekymringer. Verket kombinerer ulike motiver, som det blå-hvite porselensmønsteret Willow, og et utsnitt av Hokusais velkjente «The great wave of Kanagawa». Bitene er føyd sammen med den gamle japanske reparasjonsteknikken kintsugi. Den spesielle sammensetningen vekker assossiasjoner til den trusselen menneskelig inngripen i naturen kan utgjøre for vår sivilisasjon, samtidig som den får meg til å reflektere over helningsprosessen miljø og mennesker må igjennom etter et så stort traume. Stemningen oppleves truende, men ikke helt uten trøst.»
Jakke til dåpsdrakt
Silke. Stoffene ca. 1750, omsydd en gang på
1800-tallet.
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge:
«(…) Norske designere drar ofte utenlands for inspirasjon, men det er også mye å se til i Norge hvis man tar en titt i våre museum. I Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum kan man finne eksempler som denne nydelige lille jakken, antakelig omsydd av eldre kjolestoffer fra 1700-tallet, brukt utover på 1800-tallet, og gitt i gave til museet av frk. Dagmar Kriebel i 1941. Den er i en nydelig blekrosa, mønstret silkebrokade, kantet med lyseblå bånd.»
Urne
Porselen. Den Kgl. Porcelainsfabrik, København, 1780-1790.
Heidi Fjellvær Olsen, sjenert maksimalist:
«Fargerik og forgylt, blomstrende, fantastisk overdådig, absolutt maksimalistisk – dette beskriver denne nydelige urnen. Det er samtidig en god beskrivelse av det som foregår inni hodet til oss introverte. Vi er stille og kanskje lite spennende på utsiden, men på innsiden!! På innsiden er vi like overdådige som denne nydelige gjenstanden. (…)»
Ukjent kunstner, barneportrett (epitafium?)
Olje på lerret/Oil on canvas, Trondheim, 1690.
Brit Johansen, renholder:
«Dette kunstverket er min klare favoritt. Jeg er renholder i museet, og helt fra første dag jeg satte foten her, har jeg lagt særlig merke til maleriet med de veslevoksne barna. De kikker tilbake på meg, og er liksom så levende. Da er det rart å tenke på at noen av dem antakelig var døde da de ble malt; alderen de rakk å bli står over hodene deres.(…)»
Skål, keramikk
Peru, den tidlige Nazca-perioden, 1-300 e. Kr.
Azra Halilovic, scenekunstner og feminist:
(…) For 10 år siden var jeg oppe i den norske fjellheimen og mediterte sammen med en gruppe mennesker. Under en spesiell meditasjon kom jeg i kontakt med en uvant opplevelse av tid. Fortid, nåtid og fremtid eksisterte samtidig, og jeg kunne føle tiden som noe helt annet enn en lineær opplevelse. (…) Tanken på at en gjenstand ble laget for 2000 år siden, var som en magnet for meg. Jeg ble tiltrukket av den – og jeg skulle ikke lenger velge, men bli valgt. (…)
Dette er de 125 kuratorene av jubileumsutstillingen:
Alex Hansen, professor i fysikk
Andrea Kokkim, kunsthistoriestudent
Anette Hammer, grafisk designer
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge
Anna Gebert, fiolinist
Anne Haukland, espressodame
Anne Lauvland, museumsvenn
Anne B. Ragde, forfatter
Anne Grut Sørum, kunsthåndverker/designer
Anne-Karin Baggerud, dukkehusentusiast
Annemona Grann, journalist
Anniken Arnøy, lysnerd
Anniken Storhaug, kunstnerisk leder for Dropsfabrikken
Anton Storm Schmidt Bye, 12-åring
Arinbjørn Kuld, grafisk designer
Azra Halilovic, scenekunstner og feminist
Bjarne Møller, gullsmed
Bjørn Baggerud, førsteamanuensis ved Institutt for design, NTNU
Bodil Børset, leder av seksjon for kreativ næring, Kulturrådet
Bodil Selfjord, vevnerd
Brit Dyrnes, kunsthåndverker
Brit Johansen, renholder
Camilla Trud Nereid, rømt fra sultanens harem (nå kommunaldirektør)
Charlotte de Staël, mote- og designhistoriker
Dagfinn Skjerden, brudgom
Edith Lundebrekke, kunsthåndverker
Edith Notowicz, pensjonist
Edvine Larssen, kunstner
Egil Mogstad, katolsk sokneprest
Eiril Baggerud, lekende 12-åring
Eleanor Torsen, pensjonert museumsformidler
Eli Kamstrup, tidligere leder for museumsbutikken
Elisabeth Egseth Hansen, påtroppende teatersjef ved Trøndelag Teater
Elisabeth Gusdal, psykolog
Erik Skjetne, økonom
Espen Voll, industridesigner
Eva Finseth, ørlending og rådgiver i Innovasjon Norge
Fadi Alhammoud, forretningsmann og syrisk flyktning
Farhang Rezai, kunstner
Gabriella Mae Herman, 9-åring og skuespiller i museumskortfilm
Gorn Phetchpinkaew, en helt vanlig fyr fra Thailand
Greta Koteng Stegavik, museumsvenn
Gunhild Digre, designer
Gunnar Bovim, rektor ved NTNU
Gustav Svihus Borgersen, kunstkritiker
Han-Na Chang, sjefsdirigent i Trondheim Symfoniorkester
Heidi Fjellvær Olsen, sjenert maksimalist
Heidi Remen, husmor
Håkon Bleken, kunstner
Håvard Kallestad, psykologspesialist
Haakon Augustus Aarønæs, historiker
Ida Bondø Lee-Wright, deleier i The List Magazine og kommunikasjons- og markedssjef i Atea
Ingar Dragset, kunstner
Ingrid Lorentzen, balletsjef ved Den Norske Opera og Ballett
Ingrid Lunnan Nødseth, stipendiat i kunsthistorie
Jan Hovde, investor
Jan Ove Iversen, grafisk designer
Jan Ulrik Opstad Sinding, museumsbarn og lege
Janne Helene Arnesen, drakthistoriker
Jaya Thomlison, redaktør
Jon Noé Høye, ungdom
Jori Lønseth, styremedlem ved museet
Jorunn Dugstad, biograf
Julie Bjørk, Bakklandets Blomst
Julie Skarland, tekstilkunstner
Jørgen Moe, keramiker og førsteamanuensis i kunst og håndverk
Kaja Skjetne, 4 ½ år
Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon
Karina Berg, kunsthistoriestudent
Kristina C. Karlsen, billedkunstner
Lilly Skjetne, førsteklassing
Line Rogstad Wikan, kunsthistoriker
Margrethe Stang, kulturminneverner
Marianne Herman, uforberedt museumsgjest
Marianne Meløy, skuespiller
Marianne Mo, søster
Marianne Selberg, illustratør, rekvisitør og dekormaler
Marius Aasprong, sosiolog
Marit K. Flåtter, redaktør for ArtScene Trondheim
Marit Kalland Heyler, lektor
Marsa Rasekhi, student
Marte Haug Helland, middelalderentusiast
Marte Jakobsen Nordhagen, Verner Panton-entusiast
Marte Løvik, politiker
Mats Linder, designskribent
Mio Jorquera, drømmer om å bli fotballproff
Mette Bye, byantikvar
Mona Grudt, spesialist innen bryllup og bryllupstradisjoner
Märit Aronsson, billedkunstner
Ola Selfjord Langørgen, 11-åring
Olivia Nordhagen Livik, førsteklassing
Peder Valle, designhistoriker
Per Olav Livik, PerPyro
Ragna Thiis, billedkunstner
Ragnhild Risnes, student
Reinhold Ziegler, smykkekunstner
Ronny Kvendseth, eks-designfanatiker
Runa Vethal Stølen, smykkekunstner
Samer Zarka, tidligere ansatt ved Nasjonalteateret i Damaskus, Syria
Selma Marie Haugland Salen, flink til å tegne
Sidsel Skjelfjord, husflidskonsulent
Sigmund Hov, branningeniør
Sigurd Bronger, professor og smykkekunstner
Sigurd Saue, musikkteknolog
Sissel Jorquera, strikkegal
Solveig Bøe, filosof ved NTNU
Solveig Mikkelsen, journalist
Stian Eriksen, filmfotograf
Ståle Gerhardsen, multikunstner og spilloppmaker
Sunniva Haugen, sivilingeniør i marinteknologi, sosioteknolog og masterstudent
Susanne Saue, arkitekt
Tommy Olsson, kunstkritiker
Torstein Rønning, driftsleder i Statsbygg
Trine Skei Grande, Kulturminister
Trond Are Øritsland, førsteamanuensis ved Institutt for design, NTNU
Vegard Dahle, filmskaper
Vibekke Vange, botaniker
Vidar Aronsson Lantto, skoleelev i 7. klasse
Vigdis Vågen, leder av museets venneforening
Wil Lee-Wright, fotograf og grunnlegger av tidsskriftet The List
Zhila Mehri, estetiker
Øystein Moe, filmfotograf
Øyvind Schjelderup, psykiater
Øyvind Teig, pensjonert programmerer og hobbysnekker
Åsmund Holst, leder i FRI Midt-Norge