Foto: Uta Freia Beer

Samlingen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum rommer hele 40 000 gjenstander. Se ti av de utvalgte verkene, og begrunnelsene lenger ned i artikkelen.

– Som profesjonelle kuratorer velger vi ut fra våre kunnskaper og preferanser. Denne gangen har vi gitt fra oss definisjonsmakta, forteller Åshild Adsen, museumsdirektør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.

Torsdag åpner jubileumsutstillingen «125» i museet, for å markere museets 125-årsjubileum.

Lampe: Solveig Lønmo (til venstre) og Åshild Adsen med en lampe designet av Helge Thiis i 1949 for Theatercaféen ved Trøndelag Teater. - Der hang den sammen med en identisk lampe antakelig frem til slutten av 1970-tallet, da teateret ble renovert. Lystekniker Anniken Arnøy har valgt ut lampen fra museets magasin. Hun er henrykt over at den ser dagens lys igjen, forteller Lønmo. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

Kurator Solveig Lønmo har hatt jobben med å samle inn og organisere de 125 små historiene knyttet til hver gjenstand. Blant bidragsyterne er kulturfolk som Anne B. Ragde, Håkon Bleken og Ståle Gerhardsen, men også barnehagebarn, en av museets renholdere og en fast elektriker som har vanket inn og ut av lokalene på jobboppdrag gjennom mange år.

– Han er en veldig hyggelig mann, men vi hadde aldri snakket noe om kunsten før. Da vi spurte om han ville være med, visste han med en gang hvilket verk han skulle ta. Det er mange som har det sånn – de kommer innom og må se det samme verket gang etter gang, forteller Lønmo.

Adsen forteller at det er en trend innen museums- og galleriverden med såkalt «co-curating», det vil si at man inviterer inn folk utenfra som får sette sammen utstillingen.

– Men å invitere så mange som 125 stykker er nok ikke like vanlig, sier hun og smiler.

– Museet er i en brytningstid og det jobbes med et større byggeprosjekt som kan samle kunstindustrimuseet og kunstmuseet. Uansett avhenger museets relevans av at folk har et forhold til det. Og det viser denne utstillingen. Det er 125 ekstremt gode historier om hvorfor de har valgt som de har valgt, fortsetter Adsen.

Kontorist: Den danske arkitekten Finn Juhl ble engasjert av daværende museumsdirektør Thorvald Krohn Hansen i 1952 for å designe et kontorinteriør. Rommet er valgt til utstillingen «125» av sosiolog Marius L. Aasprong. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

Museets samling har siden starten vært mangslungen. Her fins en rik art nouveau-samling, østasiatisk kunst, unike interiører, Hannah Ryggens mesterverk, plakatkunst og fransk mote, og et vell av ulike former for kunsthåndverk. Og mye mer.

Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har overfylte skuffer og skap i tredje og fjerde etasje. Så mye at de ansatte ikke makter å ha full oversikt over alt. Flere av bidragsyterne til utstillingen har fått gå i magasinene og funnet frem ting som kanskje ikke har vært vist frem noen gang tidligere.

– Mange av gjenstandene vet vi lite om, og vi har måttet gjøre en god del kartlegging før utstillingen. Utvalget som er gjort til denne utstillingen har også gitt oss pekepinner på hvilke områder vi har oversett før. Det er så mange kreative tanker i tekstene. De fabulerer og undres, og gir nye perspektiver, sier Adsen og Lønmo.

Utstillingen åpner 26. april klokken 18 og står i 125 dager, til og med 28. august.

Ti av 125:

Foto: Uta Freia Beer

Halssmykke

Menneskehår, gull. Brukt i Trondheim, 1830-50.

Valgt av Ragnhild Risnes, student:

Hvor lenge blir vi igjen etter vi er borte?

I minner hos andre,

som lukt i favorittpysjen,

et navn på en gravstein,

gener i etterkommere,

bakteriemutasjoner på offentlige toaletter,

gode ord vi la igjen,

gjenglemte atomer i celleprøver i et endeløst labarkiv,

en hårlokk i et smykke i en arkivskuff i et kunstindustrimuseum i framtida som sier

husk at du skal dø, lenge etter du er borte.

Foto: Uta Freia Beer

Hannah Ryggen, selvportrett

Ull, lin. Trondheim, ca. 1970.

Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett:

«Det var helt klart for meg at skulle jeg velge ett kunstverk, måtte det være av Hannah Ryggen. Jeg husker teppene hennes fra jeg var liten og besøkte museet. (…) Hannah Ryggen var kompromissløs, hun var politisk og en av de største kunstnerne Norge har hatt. Hennes rekke anti-nazistiske og anti-fascistiske verk fra 1930- og 40-tallet vakte oppsikt, ikke bare her i Norge, men også langt utenfor landets grenser. (…)»

Foto: Uta Freia Beer

Poul Kjærholm, PK 24

Stol i stål, skinn og flettverk. E. Kold Christensen, København, 1965.

Valgt av Espen Voll, industridesigner:

«Da jeg så Poul Kjærholms hvilestol for første gang som 12-13 år gammel, var det som å få et glimt av fremtiden. Stolen er et flyvende teppe som trosser tyngdekraften, en skulptur til å sitte i og et fartøy fra en annen tid som har landet her hos oss. Jeg liker å tro at dette radikale og elegante møbelet plantet tanken i meg om å mange år senere bli møbeldesigner. Det er også fint å tenke på at stolen ble lansert i mitt fødeår, 1965».

Foto: Uta Freia Beer

Jim Darbu, Mud

Keramikk, papirleire, akryl, tre, syntetisk materiale. Oslo, 2015.

Valgt av Åsmund Forbech Holst, leder i FRI Midt-Norge:

Jeg ser en person som skjuler seg bak et falskt ytre.

En grå, stille fasade som begynner å slå sprekker.

Sprekker som viser hva som er på innsiden.

Innsiden som man prøver å holde skjult.

Som man prøvde å beskytte.

(…)

Foto: Uta Freia Beer

Dukkehus

Tre. England, 1750-1800.

Anne-Karin Baggerud, dukkehusentusiast:

«Jeg har dukkehus som hobby, og har besøkt mange slike hus i museer rundt i Europa. Derfor ble jeg veldig glad for å finne dukkehus i magasinet her. Det som er interessant med dette huset, er at det er slitt og ser ut som det er godt brukt. Jeg ser for meg at barn og voksne i flere generasjoner har hatt glede av å innrede og leke med det. (…)»

Foto: Steffen W. Holden

Paul Scott, «Cumbrian Blue(s) Fukushima No. 5»

Porselen. Storbritannia, 2015.

Elisabeth Gusdal, psykolog:

«(…) Som barn av 80-tallet, har atomkatastrofer vært min største frykt, og en gjenganger i mareritt og bekymringer. Verket kombinerer ulike motiver, som det blå-hvite porselensmønsteret Willow, og et utsnitt av Hokusais velkjente «The great wave of Kanagawa». Bitene er føyd sammen med den gamle japanske reparasjonsteknikken kintsugi. Den spesielle sammensetningen vekker assossiasjoner til den trusselen menneskelig inngripen i naturen kan utgjøre for vår sivilisasjon, samtidig som den får meg til å reflektere over helningsprosessen miljø og mennesker må igjennom etter et så stort traume. Stemningen oppleves truende, men ikke helt uten trøst.»

Foto: Uta Freia Beer

Jakke til dåpsdrakt

Silke. Stoffene ca. 1750, omsydd en gang på

1800-tallet.

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge:

«(…) Norske designere drar ofte utenlands for inspirasjon, men det er også mye å se til i Norge hvis man tar en titt i våre museum. I Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum kan man finne eksempler som denne nydelige lille jakken, antakelig omsydd av eldre kjolestoffer fra 1700-tallet, brukt utover på 1800-tallet, og gitt i gave til museet av frk. Dagmar Kriebel i 1941. Den er i en nydelig blekrosa, mønstret silkebrokade, kantet med lyseblå bånd.»

Foto: Uta Freia Beer

Urne

Porselen. Den Kgl. Porcelainsfabrik, København, 1780-1790.

Heidi Fjellvær Olsen, sjenert maksimalist:

«Fargerik og forgylt, blomstrende, fantastisk overdådig, absolutt maksimalistisk – dette beskriver denne nydelige urnen. Det er samtidig en god beskrivelse av det som foregår inni hodet til oss introverte. Vi er stille og kanskje lite spennende på utsiden, men på innsiden!! På innsiden er vi like overdådige som denne nydelige gjenstanden. (…)»

Foto: NKIM

Ukjent kunstner, barneportrett (epitafium?)

Olje på lerret/Oil on canvas, Trondheim, 1690.

Brit Johansen, renholder:

«Dette kunstverket er min klare favoritt. Jeg er renholder i museet, og helt fra første dag jeg satte foten her, har jeg lagt særlig merke til maleriet med de veslevoksne barna. De kikker tilbake på meg, og er liksom så levende. Da er det rart å tenke på at noen av dem antakelig var døde da de ble malt; alderen de rakk å bli står over hodene deres.(…)»

Foto: NKIM

Skål, keramikk

Peru, den tidlige Nazca-perioden, 1-300 e. Kr.

Azra Halilovic, scenekunstner og feminist:

(…) For 10 år siden var jeg oppe i den norske fjellheimen og mediterte sammen med en gruppe mennesker. Under en spesiell meditasjon kom jeg i kontakt med en uvant opplevelse av tid. Fortid, nåtid og fremtid eksisterte samtidig, og jeg kunne føle tiden som noe helt annet enn en lineær opplevelse. (…) Tanken på at en gjenstand ble laget for 2000 år siden, var som en magnet for meg. Jeg ble tiltrukket av den – og jeg skulle ikke lenger velge, men bli valgt. (…)

Dette er de 125 kuratorene av jubileumsutstillingen:

Alex Hansen, professor i fysikk

Andrea Kokkim, kunsthistoriestudent

Anette Hammer, grafisk designer

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Anna Gebert, fiolinist

Anne Haukland, espressodame

Anne Lauvland, museumsvenn

Anne B. Ragde, forfatter

Anne Grut Sørum, kunsthåndverker/designer

Anne-Karin Baggerud, dukkehusentusiast

Annemona Grann, journalist

Anniken Arnøy, lysnerd

Anniken Storhaug, kunstnerisk leder for Dropsfabrikken

Anton Storm Schmidt Bye, 12-åring

Arinbjørn Kuld, grafisk designer

Azra Halilovic, scenekunstner og feminist

Bjarne Møller, gullsmed

Bjørn Baggerud, førsteamanuensis ved Institutt for design, NTNU

Bodil Børset, leder av seksjon for kreativ næring, Kulturrådet

Bodil Selfjord, vevnerd

Brit Dyrnes, kunsthåndverker

Brit Johansen, renholder

Camilla Trud Nereid, rømt fra sultanens harem (nå kommunaldirektør)

Charlotte de Staël, mote- og designhistoriker

Dagfinn Skjerden, brudgom

Edith Lundebrekke, kunsthåndverker

Edith Notowicz, pensjonist

Edvine Larssen, kunstner

Egil Mogstad, katolsk sokneprest

Eiril Baggerud, lekende 12-åring

Eleanor Torsen, pensjonert museumsformidler

Eli Kamstrup, tidligere leder for museumsbutikken

Elisabeth Egseth Hansen, påtroppende teatersjef ved Trøndelag Teater

Elisabeth Gusdal, psykolog

Erik Skjetne, økonom

Espen Voll, industridesigner

Eva Finseth, ørlending og rådgiver i Innovasjon Norge

Fadi Alhammoud, forretningsmann og syrisk flyktning

Farhang Rezai, kunstner

Gabriella Mae Herman, 9-åring og skuespiller i museumskortfilm

Gorn Phetchpinkaew, en helt vanlig fyr fra Thailand

Greta Koteng Stegavik, museumsvenn

Gunhild Digre, designer

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU

Gustav Svihus Borgersen, kunstkritiker

Han-Na Chang, sjefsdirigent i Trondheim Symfoniorkester

Heidi Fjellvær Olsen, sjenert maksimalist

Heidi Remen, husmor

Håkon Bleken, kunstner

Håvard Kallestad, psykologspesialist

Haakon Augustus Aarønæs, historiker

Ida Bondø Lee-Wright, deleier i The List Magazine og kommunikasjons- og markedssjef i Atea

Ingar Dragset, kunstner

Ingrid Lorentzen, balletsjef ved Den Norske Opera og Ballett

Ingrid Lunnan Nødseth, stipendiat i kunsthistorie

Jan Hovde, investor

Jan Ove Iversen, grafisk designer

Jan Ulrik Opstad Sinding, museumsbarn og lege

Janne Helene Arnesen, drakthistoriker

Jaya Thomlison, redaktør

Jon Noé Høye, ungdom

Jori Lønseth, styremedlem ved museet

Jorunn Dugstad, biograf

Julie Bjørk, Bakklandets Blomst

Julie Skarland, tekstilkunstner

Jørgen Moe, keramiker og førsteamanuensis i kunst og håndverk

Kaja Skjetne, 4 ½ år

Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon

Karina Berg, kunsthistoriestudent

Kristina C. Karlsen, billedkunstner

Lilly Skjetne, førsteklassing

Line Rogstad Wikan, kunsthistoriker

Margrethe Stang, kulturminneverner

Marianne Herman, uforberedt museumsgjest

Marianne Meløy, skuespiller

Marianne Mo, søster

Marianne Selberg, illustratør, rekvisitør og dekormaler

Marius Aasprong, sosiolog

Marit K. Flåtter, redaktør for ArtScene Trondheim

Marit Kalland Heyler, lektor

Marsa Rasekhi, student

Marte Haug Helland, middelalderentusiast

Marte Jakobsen Nordhagen, Verner Panton-entusiast

Marte Løvik, politiker

Mats Linder, designskribent

Mio Jorquera, drømmer om å bli fotballproff

Mette Bye, byantikvar

Mona Grudt, spesialist innen bryllup og bryllupstradisjoner

Märit Aronsson, billedkunstner

Ola Selfjord Langørgen, 11-åring

Olivia Nordhagen Livik, førsteklassing

Peder Valle, designhistoriker

Per Olav Livik, PerPyro

Ragna Thiis, billedkunstner

Ragnhild Risnes, student

Reinhold Ziegler, smykkekunstner

Ronny Kvendseth, eks-designfanatiker

Runa Vethal Stølen, smykkekunstner

Samer Zarka, tidligere ansatt ved Nasjonalteateret i Damaskus, Syria

Selma Marie Haugland Salen, flink til å tegne

Sidsel Skjelfjord, husflidskonsulent

Sigmund Hov, branningeniør

Sigurd Bronger, professor og smykkekunstner

Sigurd Saue, musikkteknolog

Sissel Jorquera, strikkegal

Solveig Bøe, filosof ved NTNU

Solveig Mikkelsen, journalist

Stian Eriksen, filmfotograf

Ståle Gerhardsen, multikunstner og spilloppmaker

Sunniva Haugen, sivilingeniør i marinteknologi, sosioteknolog og masterstudent

Susanne Saue, arkitekt

Tommy Olsson, kunstkritiker

Torstein Rønning, driftsleder i Statsbygg

Trine Skei Grande, Kulturminister

Trond Are Øritsland, førsteamanuensis ved Institutt for design, NTNU

Vegard Dahle, filmskaper

Vibekke Vange, botaniker

Vidar Aronsson Lantto, skoleelev i 7. klasse

Vigdis Vågen, leder av museets venneforening

Wil Lee-Wright, fotograf og grunnlegger av tidsskriftet The List

Zhila Mehri, estetiker

Øystein Moe, filmfotograf

Øyvind Schjelderup, psykiater

Øyvind Teig, pensjonert programmerer og hobbysnekker

Åsmund Holst, leder i FRI Midt-Norge