- I slutten av april vil jeg helst ikke se snø, sier Weilerstein lattermild mens hun kommer trekkende på den seks kilo tunge celloen sin. Hun spiller med de fremste orkestrene på de største konsertsalene over hele verden, og tidligere i år inngikk hun et flerårig samarbeid med Trondheimsolistene som kunstnerisk gjesteleder av et visst internasjonalt format. Det betyr hyppige turer til Trondheim fremover, både med og uten snø.
Les også: Dugnadskonsert for lys i Nidarosdomen
30-års jubileum
- Vi har 30-års jubileum i år og det har vært et mål for oss å etablere et samarbeid med en gjesteleder som både var interessert i å utvikle orkesteret og sin egen karriere. Med den rette personen tenkte vi at dette er noe som kan vare i flere år, og det var da Alisas navn dukket opp, forteller Steinar Larsen, daglig leder for Trondheimsolistene. Han legger til at samarbeidet med Weilerstein er et trinn til på Trondheimsolistenes stige for å utvikle seg videre internasjonalt, og at dette er noe av det viktigste som skjer for orkesteret i år.
I helgen spilte de sammen for første gang under Mozartfestivalen i Fredrikstad og denne uken er det duket for plateinnspilling i Selbu kirke. To Haydn cellokonserter og Schoenberg’s Verklärte Nacht på det nederlandske plateselskapet Pentatone står på programmet.
- Vi møttes første gang i London for å diskutere ideer og repertoar, og da viste det seg at vi hadde mange av de samme visjonene. Jeg fikk en veldig god følelse, og da jeg dro hit for å jobbe med Trondheimsolistene ble jeg slått av hvordan hver og en av dem er så engasjert og positivt innstilt, sier Weilerstein, og tilføyer at da de spilte sammen i helgen føltes det ikke som om det var deres første konsert.
Les også: Topper formen som Petter Northug
God kjemi
- Det virket så trygt og kjent, som om vi hadde kjent hverandre i mange år. Og jeg tror det henger sammen med at vi har god kjemi, og at vi har jobbet så intenst og bra de gangene vi har møtt hverandre, sier stjernecellisten som skal lede kommende turné i Skandinavia til sommeren, og senere felles konserter både i Europa og USA. Første gang hun hørte om Trondheimsolistene var da hun var her i forbindelse med at hennes ektemann, Rafael Payare, skulle være gjestedirigent for Trondheim Symfoniorkester.
- Jeg gjorde en del research rundt Trondheimsolistene og da disse samarbeidsmulighetene dukket opp ble jeg veldig oppglødd.
- Hvordan vil du beskrive Trondheimsolistene?
- De har en positiv energi, og selvsagt er det musikalske nivået ekstremt høyt og hver enkelt musiker er en fantastisk utøver. De er også veldig fleksible og mottakelige for nye ideer. Å spille med Trondheimsolistene blir litt som å spille tennis der en spiller utfordrer den andre, og får en ny utfordring i retur. Og da handler det om å gjøre hverandre bedre og bedre, sier Weilerstein og understreker at det var akkurat dette hun håpet på.
- Det er absolutt ikke som å spille dart der du spiller og møter en fast vegg, sier hun smilende.
Les også: - Det handler om å leve av yrket sitt og ha mat på bordet