Comeback er skumle saker. I bokseverdenen heter det at «They never come back». I musikken kommer de derimot ofte tilbake, og med varierende suksess. I Dokkhuset, til og med midt på en varm Kristi himmelfartsdag, viste Siris Svale Band at de tilhører mindretallet som klarer å spille med samme engasjement som for flere tiår siden.
Bandet var en liten sensasjon da de dukket opp på slutten av 1980-tallet. Fire av byens dyktigste musikere med naturtalentet Siri Beathe Gellein som frontfigur var en uslåelig kombinasjon.
LES OGSÅ: Jeg ble tatt på alvor fra første stund, sier siri Gellein om samarbeidet i bandet.
De fire erfarne mennene hadde en rekke standardlåter, egne komposisjoner og cooljazz i bagasjen, og Siri gikk løs på dette materialet på en så respektløs og fandenivoldsk måte at musikken ble frisk og umiddelbar.
Siden den gangen har mange norske jazzmusikere gjort suksess med nye versjoner av jazzens standardlåter. Come Shine og Solveig Slettahjell, begge med røtter i jazzmiljøet i Trondheim, er to eksempler. Det var derfor på høy tid at Siris Svale Band kom sammen igjen.
Samtidig med at de feirer 30-årsjubileum, utgir de også en cd-boks der én av tre cd-er er nyinnspilt musikk. Mye av repertoaret i Dokkhuset var hentet derfra. Etter at saksofonist John Pål Inderberg hadde fortalt publikum at bandet spilte uten underbukser, gikk de løs på en fin versjon av «Second Time Around» og den Brasil-inspirerte «Afinado/Desafinado», der bandets nye bassist, Celio Barros, har hatt stor innflytelse på dagens utgave av bandet.
Han oppdaget Siris Svale Band hjemme i Brasil for 20 år siden og ble så betatt at han reiste til Trondheim. Nå er han bosatt i Haltdalen og gir nye impulser til sitt gamle favorittband.
Seansen i Dokkhuset startet med at veteranene Rolf Isaksen og Bjørn Krokfoss fikk jazzfestivalens ærespris. Deretter trengte Siri og gjengen noen numre på å bli varme i trøya, men etter hvert ble det en fest å høre dem. Salen var smekkfull av gamle og nye fans. De fikk høre en del gamle favoritter, som «Paper Moon», men mest nytt. Siri sang «Time After Time» så hele salen ble grepet. Til og med «Over The Rainbow», en sang det er skummelt å gi seg i kast med siden den finnes i så mange sterke versjoner, klarte bandet å gi nytt liv.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jazzen gir Trondheim internasjonalt ry
John Pål Inderberg fikk god plass til å slå seg løs med sin underfundige, absurde humor, Carl Haakon Waadeland var en like bunnsolid trommeslager som for 30 år siden, og Bjørn Alterhaug spilte blant annet to vakre bassduetter med Celio Barros.
Da de til slutt spilte «Don’t Explain» og «Love For Sale» fra debutalbumet og «Too Young To Go Steady» fra den nye, var det ikke lenger noen tvil. Sometimes they do come back, i hvert fall når det er snakk om så engasjerte musikere som de fem i Siris Svale Band.
Anmeldt av Trygve Lundemo
