Når Norge er hovedland under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019, koster det 52 millioner kroner. Jan Kjærstad, som er en av Norges fremste forfattere, mener satsingen er en feilprioritering.
– Det som ligger bak kritikken min, er en forbløffelse over den store pengesummen, sier Kjærstad, som i fjor ga ut den kritikerroste 22. juli-romanen Berge.
Bokmessen i Frankfurt er verdens største litteraturmesse med over 300.000 besøkende. Hvert år blir ett land løftet frem under arrangementet, og neste år er det Norges tur. Målet er ganske enkelt: Å vise frem norsk kultur i utlandet.
Les innlegget til Jan Kjærstad her: Stormannsgalskap. En orgie i skryt. Feil bruk av ressurser.
Lover positive resultater
Siden det for to år siden ble klart at Norge skal være gjesteland i Frankfurt, har jubelen stått i taket blant forfattere, forlag og kulturpolitikere.
– Jeg ville blitt forbauset om noen støttet meg. Men jeg håper at iallfall noen av mine forfatterkolleger skal se det fornuftige i det jeg skriver, sier Kjærstad, som ikke forventer at bransjen skal ta kritikken til seg:
– Jeg er redd de bare gjentar søknaden og sier hvor flott det er. De som lever av dette, er programforpliktet til å vise sin begeistring, sier han.
Direktør Margit Walsø i bransjeorganisasjonen NORLA, som jobber med å promotere norsk litteratur i utlandet, avviser kritikken.
– Å være gjesteland i Frankfurt gir positive resultater for litteratureksporten i andre land. Det er fakta, sier Walsø.
– Det skal være mer enn fyrverkeri
Walsø og Halldór Guðmundsson, som leder Frankfurt-prosjektet i NORLA, mener Kjærstads påstand om at Frankfurt-suksessen er oppblåst i Island og Finland, ikke stemmer. De var gjesteland i henholdsvis 2011 og 2014.
I fjor ble 96 islandske titler oversatt til andre språk. Det var ny rekord. I 2011 var bruttoinntekten for litteratureksport nesten 12 millioner kroner etter dagens kurs i Finland. I 2016 var tallet 29,8 millioner kroner, ifølge det finske senteret for litteratureksport (FILI).
– Frankfurt skal være mer enn fyrverkeri. De som selger norsk litteratur, skal merke en forandring i årene fremover, sier Guðmundsson, som var med da Island var gjesteland for syv år siden.
– Ikke et stunt
Guðmundsson er også uenig i at en satsing på bokmessen ikke automatisk vil øke kvaliteten på norske bøker.
– Et større marked styrker forfatterne, og det er viktig med dialog med utenlandske lesere. Det gir inspirasjon og en større horisont, sier Guðmundsson.
– Dette prosjektet handler om mye mer enn fem dager i oktober, selv om det kulminerer der. Det handler også om mer enn Tyskland. Bokmessen er den største internasjonale arenaen for bøker vi har, sier Walsø.
Forleggerforeningen, som ledes av Kristenn Einarsson, er blant sponsorene og initiativtagerne for Frankfurt-satsingen. De har gått inn med 6 millioner kroner.
– Premisset til Jan Kjærstad er feil. Dette er ikke et stunt. Dette handler om langsiktig arbeid for å bygge opp interessen for norsk litteratur, sier Einarsson, som også sitter i styret i NORLA.
– Underlig at kritikken kommer fra en forfatter
Også kulturminister Trine Skei Grande (V) er uenig med Kjærstad.
– Jeg synes det er underlig at kritikken kommer fra en forfatter her. Dette er ikke et politisk påfunn. Presset fra litteraturorganisasjonene var intenst, sier Grande.
Hun understreker viktigheten av å vise bredden i norsk kunst og kultur.
– Det er en misforståelse å tro at dette er en salgsdelegasjon til over 50 millioner kroner. Om det bare er penger som er viktig for Kjærstad, tror jeg Norge fort tjener dette inn igjen når du ser på potensialet norsk kultur har i utlandet, sier Grande.
Hun garanterer at de 30 millionene som staten går inn med i Frankfurt-prosjektet, ikke tas fra annen kultursatsing.
