Tenk deg «Med hjarte på rette staden» lagt til 2. verdenskrig og litt etterpå, tilsatt en knert gin, litt litteratur, motstandskamp og et par Romeo og Julie-historier. Omtrent det kan ha vært innsalget da Mary Ann Schaffer og Annie Barrows bestselgerroman fra 2008 ble bestemt filmatisert.
«Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai» har en iøynefallende tittel både som roman og film. Boka kom på norsk i 2010, og er en historie for seg selv. Den ble utgitt først etter at den amerikanske hovedforfatteren Mary Ann Schaffers død. Boka ble fullført av hennes niese, barnebokforfatteren Annie Barrows.
Historien, eller historiene, er en blanding av britisk idyll, skjebnedrama fra krigen og romantisk drama om en kvinnelig forfatter i møte med kunsten og livet. Etter et mislykket bokprosjekt, sa Schaffer at denne romanen var et forsøk på å skrive en bok som et forlag ville gi ut.
For noen vil det være en svakhet, for andre en styrke, at filmen til Mike Newell prøver så hardt å bli likt at det kan oppleves påtrengende. Den britiske veteranregissørens sterkeste kjennetegn som filmskaper er at han ikke har noen spesielle kjennetegn, selv om han fortsatt forbindes med sin store romantiske komediesuksess «Fire bryllup og en gravferd» (1994).
Brevroman er en sjanger som gir gode muligheter til å skape egne scener på film. Det kan bli riktig så fint, som David Jones' «84 Charing Cross Road» (1987). Ett av problemene med «Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai» er at den ikke benytter muligheten til å gå dypt ned i personene og historiene, men stort sett framstår som en illustrasjon av et knippe historier.
Lily James, som snart blir å se i den kommende «Mamma Mia!»-oppfølgeren, spiller en forfatter som gjør salgssuksess med bøker skrevet under psevdonym. Hun mistet sine foreldre i krigen, og har større litterære ambisjoner enn hennes psevdonym-suksesser. Et brev fra et medlem i en forening som kaller seg Guernsey Forening for Litteratur og Potetskrellpai, får henne til å ta turen til kanaløya, til dramatiske konsekvenser.
Bak skildringen av britisk idyllisk landsbyliv på solsiden i Guernsey, ligger en mørk krigshistorie, fra tysk okkupasjon av øya. Filmen klarer ikke helt godt å kombinere romantisk feelgood, med skjebnedrama på liv og død under krigen. Filmen er bedre på å skildre forfatterens jakt på sin historie enn å få fram de moralske gråsonene og menneskelige rystelsene i den.
Nederlandske Michiel Huisman («Game of Thrones») er overraskende valg som britisk grisebonde, men står brukbart til Lily James i hovedrollen. Filmens største svakhet er at det mest komplekse og mystiske figuren i historien, den standhaftige småbarnsmora Elizabeth (Jessica Brown Findlay) bare blir en vagt tegnet bifigur. Hun som tar den største risikoen i krigshistorien, blir nærmest brukt som dramatisk pynt i en film som er bedre på litenskaplig skildring av bøker enn krig og kjærlighet.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG