- Det var en god del uenighet i gruppa. Det var spesielt én bok som noen mente var veldig «jentete», mens en appellerte mer til guttene på trinnet, forteller Kristine Djupå og Oda Johanne Rødsjø, som er Ørlands representanter i storjuryen.
U-prisen ble delt ut første gang i 2007, og er en hundre prosent ungdomsstyrt bokpris. En omstendelig prosess ligger forut for utdelingen.
Først leser elevene i en rekke ungdomsskoler rundt omkring i landet årets ungdomsbøker og skriver anmeldelser av dem. Så er en nominasjonsjury med 15-åringer i sving, de nominerer fem bøker ut fra de innkomne anmeldelsene. De fem bøkene blir så lest og vurdert av elevene i syv juryklasser.
Kulturministeren er på plass
Onsdag møtes «storjuryen», som utgjøres av to elever fra hver av de syv klassene. De skal komme til enighet i løpet av dagen, for torsdag deles prisen ut. I Lillehammer vil alle nominerte forfattere være til stede på den høytidelige prisutdelingen, sammen med blant annet kulturminister Trine Skei Grande.
17 av de 60 elevene på Ørland ungdommskoles niende trinn vil være på plass i Lillehammer, de hare lyktes i å få sanitetsforeningen til å bidra til finanseringen av turen.
Etter å ha lest og diskutert de syv nominerte bøkene har de 60 elevene på niende trinn på Ørlandet stemt og funnet frem til en favoritt, som Kristine og Oda skal kjempe for i onsdagens harde forhandlinger i storjurymøtet.
Har terpet argumenter
- Dere er bevæpnet med gode argumenter?
- Ja, vi har diskutert bøkene mye de siste ukene, og har terpet på argumenter som de andre elevene har bidratt med, sier Kristine og Oda.
Å lese bøker er ikke fremmed for de to, men prosessen med å diskutere bøkene med mange som også har lest dem, er ny. Det har hendt de har endret syn på bøker etter at diskutert dem med andre.
- Blant annet gjelder det den boka som endte som vår skoles favoritt. Vi legger jo merke til forskjellige ting, og etter at andre fortalte om sine opplevelser med bok, skjønte jeg den på en annen måte, forteller Kristine Djupå.
Sterke og delte meninger
Hvilken bok som er Ørlandets favoritt, er en hemmelighet inntil torsdag. Men det har vært sterke og delte meninger om alle de fem nominerte bøkene. Vi i Adresseavisen ba elevene skrive sine anmeldelser av bøkene, og har valgt ut en besvarelse til hver av bøkene. Det er ikke sikkert konklusjonene til disse anmelderne er dekkende for hva klassen som helhet mener.
Uprisen deles ut av Foreningen Les! som er opprettet for å øke leselysten blant alle grupper i samfunnet, blant annet barn og ungdom.
Kristin og Oda hadde solid en dose leselyst fra før, og Oda hadde lest samtlige fem bøker i løpet av den første uka. Hun har nå lest flere av bøkene to ganger. Begge to har fått nyvunnet sans for å lese bøker etter at de ble med på Uprisen, og de tror det gjelder flere av elevene på trinnet.
- Vi liker å lese, men det er noe helt spesielt når så mange leser det samme samtidig, sier Kristine Djupå og Oda Johanne Rødsjø.
Slik vurderes de fem bøkene i finalen av elever fra Ørland:
Søvndyssende thriller
Katrina har kræsjlandet på månen, og boka om dette dramaet kræsjlander også.
Denne boka er en thriller for ungdommer. Boka passer til både gutter og jenter.
Hovedpersonen er ei jente som heter Katrine. Faren til Katrine er heldig og vinner en rakettur til månen og tilbake. Det går ikke helt som det skal på turen, og det ender opp med at faren ikke kommer hjem. Alle tror han er død. Etter en stund begynner Katrine å få krypterte meldinger fra faren sin. Faren hennes har kræsjlandet på baksiden av månen.
Det er noe rart med selskapet Space Tourism, som faren vant turen hos. Katrine tar kontakt med en hacker som skal hjelpe henne med å finne ut informasjon om Space Tourism. De finner ut at det er et meget spesielt firma med mange hemmeligheter.
Jeg synes boka var veldig langtekkelig og søvndyssende. Innholdet kunne ha vært mye bedre. Den var preget av gjentakelser. Spenningen i boken kom altfor sent. Det var spesielt dårlig når Katrine forteller historien i en tekst til hackeren.
Det jeg synes var bra med boken var når Katrine fikk mailer fra faren på baksiden av månen. Det var da jeg fikk følelsen av å skjønne hva som foregikk der.
Alt i alt ville jeg bare bli fortest mulig ferdig med boka for å kunne starte med en annen.
Anmeldt av
ELIAS PAULSEN
Slutten ødelegger
Ikke noe for undertegnede, men sikkert en fin bok for ungdommer som blir revet med og får medfølelse for hovedpersonene.
Ikke lån eller kjøp denne boka fordi du har fått beskjed om å lese i sommerferien.
Denne boka vil antagelig bryte ned den siste lille biten av lesemotivasjon du har igjen etter skoleåret.
Boka bytter mellom to hovedpersoner mellom hvert kapittel. De er kjærester, og gutten er en av de tøffe. Han mobber, og kjæresten bare ignorerer alt det gale han gjør. Problemstillingen i boka er ganske enkel å merke ut ifra forsiden. Mobberen blir kidnappet, samtidig som du føler at det er fortjent. Han blir holdt fanget mesteparten av boka og svært lite skjer. Han blir sluppet fri, noe som er ganske rart siden han vet hvem kidnapperen er. Så kommer den ganske tørre slutten.
Boka ser ut til å være en krim helt til kidnapperens identitet blir kjent for leserne. Dette skjer før du har kommet halvveis. Etter det var det eneste som drev meg lesende at jeg ville vite slutten. Og når slutten endelig kommer, virker det som forfatteren har fått skrivesperre og bare har gitt opp. Slutten blir så lite troverdig at den ødelegger den helt greie fortellingen. Dessuten er historien veldig utvannet. Mange av de konseptene som gjør en triller spennende er borte. For eksempel så ville man kanskje forvente at når en mobber blir kidnappet vil han kanskje bli torturert, eller behandlet dårlig.
Jeg gir likevel boka terning 4 ettersom den er laget for å være lettlest. Jeg tror heller ikke jeg var helt målgruppen. Den er for ungdommer som blir revet med og får medfølelse for hovedpersonene, og det må en veldig bra historie til for å gjøre det med meg. Dette er bare min mening, så hvis man har lyst til å lese denne boken ikke gå etter den. Du kan synes denne boken er mye bedre enn det jeg synes.
Anmeldt av STIAN
ØVERSVEEN SOLEM
God bok om livet, kunstløp og ishockey
Realistisk bok som inneholder mye drama og moderne kjærlighet.
Boka handler om 14 år gamle Emma som har holdt på med kunstløp helt siden hun var åtte år.
Hun drar på trening nesten hver dag og brenner veldig for idretten. Så må de dele bane med et ishockeylag i noen uker framover. Emma hater ishockeygutter, og det er da det begynner.
Hun kommer i kontakt med Jossi og de krangler over hva som er vanskeligst, kunstløp eller ishockey. De inngår et veddemål som går ut på at Emma må lære seg ishockey og Jossi kunstløp. Den som vinner får hele banen. Emma blir overrasket når Jossi viser seg å være jente. Mens veddemålet holder på blir Emma og Jossi mer og mer kjent med hverandre.
Det forfatteren vil få frem i boka er det å tørre å skille seg ut og være seg selv. Også det å like det samme kjønn, noe som gjør bokas sjanger til moderne kjærlighet. Jeg synes det viktigste forfatteren får frem er å se andre personer i nytt lys. Det er ikke lurt å dømme personer før man blir kjent med dem.
Dette er en veldig interessant og lærerik bok om livet, kunstløp og ishockey, også for dem som ikke selv går på noen idrett.
Jeg ble sittende og lese fordi jeg var veldig nysgjerrig på hvordan de skulle løse veddemålet, også fordi det skjedde noe spennende hele tiden. Boka er skrevet godt og enkelt slik at vi ungdom får med oss innholdet. Det er også bra at forfatteren ikke er redd for å bruke banneord, det gjør boka lite kjedelig og enklere å forstå. Det imponerte meg at forfatteren starter boka med en kjærlighetshistorie som plutselig går i en annen retning enn det man trodde.
Ikke alt i boka var troverdig. At gutter jubler over at ei jente kommer på laget tror jeg ikke ville skjedd i virkeligheten.
Jeg likte ikke slutten helt, men samtidig virker det som at slutten fører til en bok to som jeg definitivt ville lest.
Anmeldt av
KRISTINE DJUPÅ
Superspennende krim
«Killerinstinkt» gir deg et leseinstinkt.
Denne krimboka er rett og slett superspennende og veldig fengende.
Den handler om en gutt ved navn Even Tollefsen. Ex-kjæresten til Even er blitt funnet død på skolen og nå mener nesten alle at det var Even. Mari er ikke den eneste som er blitt drept, en gutt ved navn Johannes er også funnet død på skolen. Even må finne ut hvordan han skal få ristet av seg dette ryktet, og han må finne ut hvem som virkelig ble sett på åstedet.
Hva vil du gjøre om alle mistenker deg for drap du ikke har begått?
Det er veldig lett å bli revet med i historien. Den er fortalt på en ganske annerledes måte. Den er skrevet slik at handlingen blir gjenfortalt i en rettssal. I nåtiden av boka vet alle hvem morderen er, og hva som har skjedd. Den eneste som ikke vet noe er leseren. Dette synes jeg funket veldig bra, det gjorde meg mer ivrig på å finne ut hvem som sto bak forbrytelsen.
Boka er på mange måter lik andre krimbøker. Det har skjedd en forbrytelse, man får mistanker. Så flyttes mistanken til noen andre, så tilbake til den første personen igjen osv. Jeg endte opp med å gjette hvem som var forbryteren ganske tidlig i boka, men dette synes jeg er en ganske grei ting.
Jeg tror at den gjemte «beskjeden» i boka er at man ikke bør stole på alle. Selv om man tror man kjenner noen, så er det ikke sikkert de er helt som du tror.
Anmeldt av
JENNY RØNNING
Halvbra bok om familievold
Til dels irriterende skrevet roman om viktig og alvorlig tema.
«Lydighetsprøven» er en roman i sjangeren drama som handler om Alvis, en 12 år gammel gutt.
Moren hans og han flytter inn med kjæresten til moren, Duncan. Det går fint i starten, men etter hvert blir det verre.
Handlingen i boka kunne skjedd i virkeligheten. Det gjør det litt interessant. Den har jo et veldig viktig og alvorlig tema.
Det jeg liker med boka er at han ikke skriver hvordan Alvis føler det, men du må tenke selv hvordan det hadde føltes. Historien boka forteller, om en mor og en gutt utsatt for vold, er sterk og god.
Boka starter litt langsomt, det tar en stund før handlingen tar til. Du skjønner også etter hvert hvordan historien ender. Det som gjorde meg veldig irritert er måten han skriver på, det blir veldig mye «sa hun / sa han / sa jeg» og «så gikk jeg / så gjorde jeg». Da synes jeg det blir vanskeligere å leve seg inn i boka. Du får ikke vite så veldig mye om Alvin, derfor blir det vanskeligere å bli kjent med karakteren. Jeg ble ikke skikkelig gira på å lese videre, men det ble ikke altfor tungt å lese heller.
Det som gjør at boka skiller seg ut er temaet.
Dette skjer jo rundt oss, men det er vanskelig å oppdage. Det viser boka her veldig godt fram. Boka er lettlest og grei å forstå.
Anmeldt av MARITA VASSKOG GRØTAN