En film om ei utslitt trebarnsmor med søvnunderskudd og tilløp til fødselsdepresjon, er vel omtrent så langt unna virkelighetsflukt for kjernemålgruppa en film som «Tully» kan komme. For småbarnsforeldre og andre åpne for en finurlig blanding av virkelighetsnær realisme og lekne fortellergrep, kan likevel «Tully» være verdt barnevakta/tiden.
Charlize Theron er eminent som gravid tobarnsmor på rundt 40, på randen av sammenbrudd alt før hun har født sin nye datter. Den velstående, irriterende perfekte familien til hennes bror gir en såkalt nattbarnevakt som barselsgave: En kvinne som kommer om kvelden og rydder og passer barn om natta så foreldre får sove.
Dette er tredje film sammen av manusforfatter Diablo Cody og regissør Jason Reitman. Den er ikke fullt så godt gjennomført som «Juno» (2007) og «Young Adult» (2011), men som dem treffer den tidsånd i generasjonsdrama med en særdeles godt skrevet og spilt hovedrolle.
Hva skjedde på veien fra unge, lovende festløver til slitne småbarnsforeldre, som kjemper for å komme gjennom uka? Under en overflate av bleieskift, barneskrik og små og store kriser, spiller filmen godt på humor og skarpe observasjoner, i en historie med dypere bunn enn det først kan se ut som. Slutten gir grunn til diskusjon, i et familiedrama hvor Theron er så god at hun alene er verdt filmen. Mannsrollene derimot, er ikke mye å skryte av.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG