Basert på regissør Jennifer Fox' egen historie, er «The Tale» en type film i mellomklassen som det lages færre av for kino for tida: Et seriøst drama om menneskelige relasjoner av typen det i dag er vanligere å møte på strømming/tv enn på kino.

Noe av det spesielle med «The Tale» er at den har skuespillerprestasjoner og fortellergrep som overgår det meste av film laget for tv/hjemmekino. Laura Dern spiller Jennifer Fox, en veletablert dokumentarfilmskaper i slutten av 40-åra. Ved filmens start får hun en bekymret telefon fra sin mor. Hun har funnet en gammel skolestil fra datteren, og lurer på hva som egentlig skjedde den sommeren datteren var 13.

Det er skrevet mange bøker og laget mange filmer som på ulikt vis tematiserer seksuelle overgrep. «The Tale» skiller seg ut i denne mengden. Ikke bare fordi den er utilslørt selvbiografisk, men også fordi den nøster i historien til en kvinne som ved filmens start ikke definerer seg som noe offer, som delvis har fortrengt det som skjedde for 35 år siden.

En gammel skolestil, om da Jennifer var 13 og på rideleir, får den voksne kvinnen til å begynne å nøste i sin egen historie, i sine egne minner, fra sommeren tidlig på 70-tallet. «The Tale» er en film som setter noen av de gamle historiene som har dukket opp i Metoo-kampanjen og andre overgrepssaker i et interessant, tankevekkende lys.

For det første byr filmen på et sjeldent godt møte mellom en voksen kvinne og henne selv som 13-åring. Noe av det første 48-åringen oppdager ved å bla i gamle album er at hun i virkeligheten var og så mye yngre ut som 13-åring enn hva hun husket seg selv som.

Det andre som filmen får veldig godt fram, er hvordan ganske nær fortid var en helt annen tid, ikke bare på godt, men også vondt. En av våre dagers svøpe, er jevnlige sukk over alt som var bedre før. Det kan umulig gjelde samfunnets og lokalmiljøs evne til å slå ned på, og konfrontere voksne som misbrukte barns tillit til seksuelle formål.

Laura Dern gjør en av sine beste filmroller som voksen kvinne som går i en slags dialog med den 13.-årige utgaven av seg selv. Isabelle Nelisse er minst like god som Jenny som barn. Gjennom manus og regi rulles historien opp med vekselvis 13-åringens og 48-åringens blikk på historien om et veslevoksent barn i lummert drama mellom et voksent par.

Det er sjeldent å møte en overgrepshistorie på film som så godt får fram motsetningsfulle følelser. «The Tale» starter mer som en emosjonell thriller enn en «problemfilm». Selv om filmen ikke er spesielt lang, tar den seg god tid til å skape et bakteppe som forklarer hvordan og hvorfor det unevnelige kunne skje, og hvorfor og hvordan historien kommer i retur og kaster nytt lys over livet til en sterk og voksen kvinne.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av kinoaktuelle «Tully» med strålende Charlize Theron som sliten småbarnsmor