Den trondheimsbaserte musikeren og komponisten Ola Kvernberg ble tirsdag kveld utnevnt til vinner av årets Bendiksenpris.

- Det er helt fantastisk! Da jeg ble nominert, skjønte jeg ikke helt hva slags pris det var. Jeg måtte gni meg litt i øynene da jeg så at det var en pris for populærmusikk. Er det DET jeg driver med nå? Men jo mer jeg har fått reflektert over det, jo kulere synes jeg det er, sier Kvernberg.

De andre nominerte til årets pris var Susanne Sundfør, Erlend Ropstad, Sassy 009 og Ulver. Kvernberg mener alle de nominerte har bidratt til å dytte populærmusikken framover, og er glad for at prisen er basert også på kvalitetskriterier, ikke bare «reach», antall strømminger og salg.

- Gjør noe med selvtilliten

- Det er vel første gang de gir prisen til en ren instrumentalist og et instrumentalprosjekt. Det er «Steamdome»-prosjektet som har dyttet meg inn i dette selskapet, og det er kollektiv musikk skapt av et sjuhodet monster, presiserer fiolinisten.

- Anerkjennelsen gjør noe med selvtilliten. Det har vært et kollektivt prosjekt i stor grad, men innfallsvinkelen gjør at jeg er blitt mindre opptatt av andres forestilling om hvem jeg er. Så det handler også om å finne seg selv, mener han.

Bendiksenprisen skal «bidra til talentutvikling innen norsk populærmusikk» og være et bidrag til en artist som har kommet et stykke på vei i sin karriere. Prisen ble gitt av Kulturdepartementet i anledning 20-årsjubileet for artistorganisasjonen GramArt i 2009. GramArts styre, som selv er artister, kårer vinneren. På listen over tidligere vinnere, finner vi Karpe Diem, Ida Jenshus, Stein Torleif Bjella, Monica Heldal, Highasakite, Spidergawd, Bow to Each Other og Honningbarna.

LES PORTRETT: Ola Kvernbergs første dansekonsert er et uttrykk for hans midtlivskrise

«Musikalsk Stockholm-syndrom»

Kvernberg forteller at da han lagde «Steamdome» og satte sammen bandet, tenkte han at musikken enten kunne passe inn mange steder – eller ingen. Det ble det første. «Steamdome» har fenget bredere enn de aller fleste prosjekt med tydelig jazzforankring. Her i byen har verket blitt framført både på Dokkhuset og under Pstereo og Trondheim Calling. Senere i år spilles det blant annet under Øyafestivalen.

- Man har forventninger til hvordan festivaler programmeres, men der er jeg blitt overrasket. Nå skal vi være headliner på Vinjerock, og det blir fantastisk! Flere tenker utenfor boksen også når det gjelder kuratering, det er også et tegn på at det er appetitt blant publikum på noe som er annerledes, mener Kvernberg. Gjennom å ta verket ut i en kontekst mer forbundet med rock, har han også fått et nytt og annerledes publikum på konsertene.

- Det har gitt mersmak. Jeg hadde et klart ønske om å lage noe som ikke bare skulle være «lyttemusikk», men også framkalle den fysiske fornemmelsen. Som profesjonell musiker er det lett å plukke fra hverandre og analysere alt, du lar deg sjelden rive med og komme i transe, mener han. Men nettopp det har vært mye av poenget med rytmebaserte, suggererende og hypnotiske «Steamdome».

-Jeg kaller det et slags musikalsk Stockholm-syndrom, hehe. Om du bare holder på lenge nok, kommer du til slutt forbi et punkt og får folk dit du ønsker!

- Glede undervurdert som drivkraft

Kvernberg innrømmer at «Steamdome» også var et lite spark til seg selv og sin egen arbeidsmetodikk i senere år – en metodikk som har vært av mer intellektuell art.

- «Steamdome» er det nærmeste jeg har kommet følelsen av å drive med buskspell i fire strake timer på kappleik. En altoppslukende, fysisk ting, og sånn sett en åpenbaring, forklarer han.

I de siste månedene har Kvernberg også gjort mange duokonserter med den amerikanske saksofonisten Joshua Redman. Konsertene har inngått i den samme prosessen, i å finne tilbake til den fysiske gleden ved å spille – ved å være «spellemenn».

- Dette med glede som drivkraft i musikken har vært litt tabu, særlig i mer skolerte kretser. Jeg og Joshua har mye til felles, vi startet begge med å spille så mye og ofte vi kunne, i umiddelbare settinger. Så har begge vært gjennom en mer «seriøs» periode med mye tankearbeid – før vi nå, når vi pusher 40, frigjør oss og har det gøy igjen. Men du trenger selvtillit og posisjon for å kunne gjøre det, musikken skal fortsatt ha innhold. Du skal lære så mye du kan og bli god på instrumentet ditt. Det er det harde arbeidet som til slutt fører til lykke og glede, sier Kvernberg.

Penger til ny musikk

Som vinner av Bendiksenprisen kan Kvernberg glede seg over 100 000 kroner på konto.

- Det er et betydelig beløp, men det går vel med i det store, svarte hullet som kalles livet, flirer Kvernberg, før han blir mer alvorlig.

- Musikerlivet er gjerne fra hånd til munn. Jeg er privilegert og får mange spillejobber, men pengene gir mer ro og tid til skaperarbeidet. Med tre barn er det også viktig å begrense turnélivet noe, og pengene gir meg mulighet til å jobbe mer hjemmefra. Så du kan si at pengene går i potten for ny musikk.