Tirsdag 18. juni ble de to strømmetjenestene YouTube Music og YouTube Premium lansert i Norge. Den førstnevnte er en ren strømmetjeneste for musikk og musikkvideoer i likhet med bl.a. Spotify og Apple Music. YouTube Premium på sin side, er en komplett tjeneste der også YouTube Music er inkludert i tillegg til annonsefritt YouTube -innhold, nedlasting og tjenestens katalog av TV-serier og filmer.
YouTube lanserer strømmetjeneste
Begge tjenestene tilbyr tre månder gratis prøving før du blir nødt til å betale 119 kroner i måneden ( Premium) eller 99 kroner i måneden ( Music) om du velger å fortsette som abonnent.
Med tanke på hvor mange som bruker YouTube -tjenestene hver eneste dag, så burde disse tjenestene være som mana fra himmelen for mange, men hvor gode er de egentlig sammenlignet med de de andre store?
Førstinntrykket av YouTube Music er det samme som i Apple Music sine mest forvirrede stunder. Et søk på hvilken som helst artist gir deg en rekke lister basert på sanger, album, singler og andres spillelister. Problemet som raskt viser seg ( nok en gang i likhet med Apple Music), er at strømmetjenesten har problemer med å skille mellom artistenes faktiske album og beslektede. Et søk etter album fra Åge Aleksandersen gir blant annet treff på «Kurt Nilsen Live», «Det er her vi kommer fra» med Levi Henriksen & Thomas Mårud» og det noe forvirrende samlealbumet «På slaget 12 - Let's Dance» hvor vi finner låten «Bring It On Home To Me feat. Åge Aleksandersen ( med Åge Aleksandersen)»??? To ganger Åge der altså.
I det hele tatt så er det veldig få reelle opplysninger å finne om både artister og album. I tillegg kommer det en rekke skrivefeil og merkelige bokstav -og språkkombinasjoner ( norsk Å er flere steder skrevet med en hake - eller hácek, som er et diakritisk tegn som ser ut som en liten V plassert over en bokstav). En hake er ikke et tegn som vanligvis brukes i det norske alfabetet.
Om du søker etter Motorpsycho så er forvirringen fulkommen. Her kan du finne albumet «Blissard» fra 1966, men forsøker du å spille det kommer du videre til en spilleliste over «beslektede» videoer som i best fall må være beslektet rimelig langt ute i slekta.
Under kategorien «album» i samme søk får du treff på merksnodigheter som «Bonny Lee» som ikke er et Motorpsycho-album, men derimot en enkelt låt. «Candy Man The Best Dylan» er heller ikke et album fra dette bandet så vidt vi er bekjent med. Og vi er bombesikre på at «Destroy the Enemy» fra italienske DSA Commando har fint lite med Motorpsycho å gjøre.
Langt verre står det til med YouTubes såkallte Hotlist, hvor en rekke sanger og artister er sauset sammen i «tematiske spillelister».
Under spillelisten «Skandinavisk melankoli» hvor du kan finne: «Skandinavias lange, mørke og kalde vintre er perfekt for å skrive melankolsk og rolig musikk. Utforsk noe av det beste (og tristeste) blant svenske, norske og danske singer-songwritere», så finner vi artister som Bon Iver ( fra Wisconsin, USA) og Asgeir Trausti fra Island( når ble Island en del av Skandinavia?).
Nærmest komisk blir det når YouTube Music greier å presentere videoen til David Bowies «Let's Dance» fra 1983 under «Nye Videoer». Og hvordan YouTube Music skal kunne rettferdiggjøre tittelen «Dempet pianomusikk fra høylytte artister» når disse artistene teller navn som Nick Cave, Richard Hawley, Tom Waits, Sigur Ros og Billy Joel! vet sannelig ikke vi, men det er vel ikke akkurat begrepet «høylytt» som først sprenger seg på i hjernebarken når vi hører navnene.
YouTube Music er nå en betalingstjeneste som skal kjempe om kundene i konkurranse med Spotify, Apple Music og flere andre. Vårt førsteinntrykk er at kuratorene av denne tjenesten har en stor jobb å gjøre før de i det hele tatt kan begynne å tigge om pengene dine.
Og enda har vi ikke sagt et ord om lydkvalitet og utvalg ( kommer i en separat anmeldelse der vi sammenligner de ulike strømmetjenstene for musikk).