- Hvorfor ble oldefar skutt, spurte sønnen noen år senere, mens familien gikk i Klostergata og leste på snublesteinene som minner om jødiske ofre i andre verdenskrig i Trondheim.
Simon Stranger skjønte da at hans kone Rikke, deres sønn og datter, og de andre etterkommerne etter Hirsch Komissar fortjener at denne historien fortelles. Det samme gjør Hirsch og de andre ofrene for nazistenes brutalitet.
Stor interesse for romanen
- I jødisk tradisjon heter det at en person dør to ganger. Første gang når hjertet slutter å slå, andre gang når navnet blir nevnt for siste gang, sier Stranger, som gir ut boka «Leksikon om lys og mørke» 20. juli. Stranger har skrevet fire romaner for voksne, tre ungdomsbøker og fem barnebøker. Men aldri har interessen vært som nå. Romanen er hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, og allerede før utgivelse er den solgt til Tysland, Tsjekkia og Nederland. En rekke andre land har vist interesse. Boka som forteller historien om om Henry RInnan, ekstremisme og jødeforfølgelse har tydeligvis internasjonal appell.
Interessen for å skrive en roman om Bandeklosteret ble vekket i den Oslo-baserte forfatteren første gang svigermor Grete Komissar fortalte om sine barneår i Jonsvannsveien, i det som få år tidligere var hovedkvarteret til Rinnanbanden. I kjelleren der Henry Rinnan og hans menn få år før hadde utført den mest grusomme tortur, holdt den senere direktøren i Olavshallen og søsteren teateroppsetninger for barn i nabolaget.
Drev motebutikk
Gretes bestefar Hirsch Komissar var næringsdrivende i Trondheim, bosatt i Klostergata og drev klesbutikken Paris – Wien i Nordre gate sammen med sin kone, Marie Komissar. Okkupasjonen endret situasjonen drastisk, han ble fengslet og så skutt på Falstad i 1942. Sønnen Gerson Komissar klarte med nød og neppe å flykte til Sverige. Flesteparten i den jødiske vennekretsen ble sendt til konsentrasjonsleire og drept. Noen år etter krigen, kom Gerson Komissar tilbake til Trondheim for å jobbe i familiebedriften. Da flyttet han med sin familie inn i Bandeklosteret til Rinnan.
Hvorfor kunne restene av en familie som nesten var tilintetgjort av krigen flytte inn i selve symbolet på motstandernes ondskap? Og hvorfor endte Henry Rinnan, en liten skomakersønn fra Levanger, med å etterlate seg et av norgeshistoriens verste fotavtrykk?
Endelig får Harriet hedret sin redningsmann fra krigen
Mye ondskap å sette seg inn i
Dette var blant utgangspunktene for Strangers krevende romanprosjekt. – Jeg var ikke vant til å gjøre research på dette nivået. Det var mye materiale å sette seg inn i, gjennom studier av litteratur, samtaler med tidsvitner og etterlatte, besøk på Falstad, i Misjonshotellet, Rinnans oppvekstmiljø på Levanger. Også nåværende eier av boligen som var Bandeklosteret åpnet hjemmet sitt for ham.
- Opplevde du et gufs da du entret kjelleren for første gang?
- Kanskje nettopp fordi jeg ventet et gufs, så ble ikke opplevelsen så sterk. Men det vi vet om steder farger jo vår opplevelse av dem. Sluket på vaskerommet der blodet ble spylt ned. Sporene i veggen av de to fangecellene. Kulene som eieren hadde funnet da han pusset opp. Det var mange detaljer i kjelleren som jeg kjente igjen fra de voldsomme historien jeg hadde satt meg inn i.
Motstandsmann hedres med vei på Blakli
Det er også lys i historien
Romanen hadde arbeidstittelen «Bandeklosteret», men presenteres nå som «Leksikon om lys og mørke».
- Leksikon-betegnelsen speiler av strukturen i boka. Hvert kapittel er en bokstav i alfabetet, og så begynner hver passasje med et ord på den bokstaven, som A for avhør, B for Bandeklosteret, H for hender, forklarer Stranger, som også har gjort et annet spesielt litterært grep. Rammen rundt romanen er skrevet i du-form, som et brev til Hirsch Komissar. Et forsøk på å motarbeide glemselen, og utsette den andre døden.På en måte gjør den direkte henvendelsen at det blir leseren som opplever det som skjer.
- Og det som skjer er nesten gjennomført forferdelig?
- Ja, det er mye mørke. Det siste året i Rinnanbanden er preget av mye vold og mange aksjoner. Samtidig var jo også Henry Rinnan et menneske med følelser, drømmer og lengsler. Selv i alt de onde som skjer, så skinner det av varmen mellom menneskene. Det er også et valg jeg har gjort rent litterært sett. At det skal være vakkert å lese. Jeg merker at denne varmen oppleves som rørende av de som har lest boka. En litterær agent fra utlandet som fikk lese manus skrev at hun ikke hadde lest boka, hun hadde fortært den. Det er en ganske flott tilbakemelding å få.
Minst 28 døde i Trondheim da byen tok imot flyktningene fra Finnmark i 1944
En byttehandel
- Fant du ut hvorfor familien Komissar flyttet inn i dette huset?
- Jeg fant i hvert fall den rent praktiske årsaken. Ralph Tambs Lyche, matematikeren som blant annet er det navnlige opphavet til restauranten Lyche i Studentersamfundet, var professor knyttet til NTH og eide huset i Jonsvannsveien. Det ble annektert av okkupasjonsmakten og Rinnan, mens Lyche satt fengslet på Falstad, der han ble kjent med Hirsch Komissar. Lyche overlevde krigen, og fikk tilbake boligen. Da han noen år etter krigen flyttet til Oslo, skulle Gerson Komissar flytte motsatt vei – og Gerson overtok huset i Jonsvannsveien.
– Det går ikke an å beskrive, du må ha opplevd det selv. Vi var tullat!
- Det tar faen ikke slutt
- Det var personlig krevende, både å gjenoppleve redslene til alle som opplevde volden den gang, men også gjennom det å ha levd meg inn i Rinnanbanden, hva som skjedde med dem, hva som gjorde deres gjerninger mulig. Og det verste er jo at vi i våre dager ser så mange eksempler på at dette tankesettet. At fascismen fremdeles lever. At dette antikvariske og idiotiske jødehatet, det tar faen ikke slutt. Det fortsetter bare. Dermed ble denne boka både et historisk prosjekt, et personlig prosjekt og et samtidsprosjekt, sier Simon Stranger.