31-åringen hadde regien på «Trondheimsreisen», som hadde premiere under Kosmorama. Filmen, som er satt sammen av filmopptak fra Trondheim gjennom flere tiår, er nå sett av nærmere 30 000 i hele landet, og vises fortsatt på Trondheim Kino.

- Jeg hadde filmen i hodet, men samtidig er det utrolig mange som har bidratt mye i prosjektet. Jeg er helt slått i bakken av hvor stor suksess det har blitt. Det er et av de største profesjonelle milepælene i mitt liv.

I sommer har han forlatt hjembyen til fordel for et klipperom på Manhattan, hvor han jobber med å ferdigstille andre prosjekter.

- Jeg skal bli far i september, så jeg har det egentlig litt travelt, forteller han.

Storebrødres forbudte filmer

Filminteressen kom tidlig for unggutten fra Byåsen.

- Jeg er enebarn, og vi hadde ikke mange filmer hjemme. Jeg tror kanskje det å besøke kompiser og se de litt forbudte filmene til storebrødrene deres ble noe eksotisk. Det var nok dét som trigget min tidlige interesse for film.

Fra han var ti år gammel lånte han kameraer fra skolen, helt til han ble konfirmert og fikk sitt første videokamera i gave. Da var det gitt, han visste hva han ville jobbe med.

- Det har egentlig vært ganske greit, å alltid vite hva jeg vil gjøre. Jeg satt oppe på nettene og klippet film. Det gikk litt utover skolearbeidet, så jeg kom ikke inn på medielinja, forteller han.

Slitte VHS-kopier

Skatvold kjøpte den første «Gudfaren»-boksen allerede som tolvåring, og så de samme filmene så mange ganger at de ble slitt.

- Det var altfor tidlig selvfølgelig, men jeg var ekstremt glad i de filmene jeg egentlig ikke fikk lov til å se. Jeg ble tidlig opptatt av amerikanske mafiafilmer.

Mens andre ungdommer kanskje så opp til rockestjerner eller store idrettsutøvere, var Skatvolds forbilder regissører – gjerne trønderske.

- Det var flere av de norske som fikk det til, Harald Zwart og de. Etter hvert fikk jeg spesielt respekt for dem som fikk til kule ting fra Trondheim. Rune Denstad Langlo var en kar fra Byåsen som bare var ti år eldre enn meg, men som likevel lagde store spillefilmer. Jeg så at det ikke skulle være umulig å få det til.

«Ungdommelig cockyness»

I 2005 ble Skatvold kåret til «Årets Kosmonaut» med en kortfilm under filmfestivalen Kosmorama.

- Da fikk jeg en ungdommelig cockyness. Jeg sa til meg selv at jeg nå kunne begynne å lage film.

Og det gjorde han. Året etter etablerte han produksjonsselskapet Spætt, som han fortsatt driver i dag.

- Det startet egentlig med at vi lagde oppdragsfilmer og så begynte jeg å gjøre kinoreklamer etter hvert. Det var der karrieren begynte på et vis. Det ble min praktiske filmskole, forteller han.

Skatvold lagde hundrevis av kinoreklamer for lokale bedrifter, samtidig som han studerte filmvitenskap på Dragvoll.

New York

Da han skulle begynne på sisteåret med filmvitenskap, bestemte han seg for å flytte til New York og fullføre der. Han begynte med fotojournalistikk og ble kjent med amerikanske filmskapere. Nå bor han i Trondheim, men har vært i USA minst én gang i året siden han bodde der.

- Prosjektet jeg holder på med nå begynte egentlig så langt tilbake som til da jeg bodde der, sier Skatvold.

Etter han var ferdig i New York flyttet han hjem igjen for å satse på Spætt. Nå var det ikke bare et enkeltmannsforetak lenger.

- Det ble et AS som jeg etablerte med to filmkompiser. Da la vi om kursen litt – vi skulle ikke bare lage reklame, men også produsere kortfilmer og dokumentarer.

«Trondheimsreisen»

For to år siden tok produsent Dag Hoel kontakt med Skatvold. En produsent han har sett opp til fra han var tenåring.

Hjertelig gjensyn: - Jeg hadde så hyggelig besøk av regissør Magnus Skatvold og produsent Dag Hoel på hytta i fjor sommer, at jeg ønsket å gi noe tilbake. Derfor sa jeg ja til å komme hit til premieren av filmen «Trondheimsreisen», sa Liv Ullmann etter premieren tidligere i år. Foto: Mariann Dybdahl

- Han ville ha en regissør som kunne klippe, som i tillegg var en yngre stemme. Han så vel kanskje at dynamikken mellom oss kunne være fin for et prosjekt som dette.

- Hoel fortalte at han satt på mange timer med nesten usett filmmateriale, som har ligget og støvet ned på loftet hos Trondheim Kino, sier Skatvold.

(Et stort antall filmruller, mange av dem i brannfarlig nitratfilm, lå og støvet ned på maskinrommet til Verdensteatret fram til 1972. Materialet ble overført til Norsk Filminstitutt i Oslo på 80-tallet, og senere flyttet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Professor Bjørn Sørenssen ved institutt for kunst- og mediekunnskap ved NTNU, har siden 1994 gått gjennom materialet og sørget for at det nå er digitalisert, slik at blant andre Hoel og Skatvold kan bruke materialet i filmer som Trondheimsreisen, red.anm.)

- Da begynte jeg å forme hvordan vi skulle fortelle historien om en by. Med et tidsspekter fra da folk begynte å filme i 1906, forteller han.

Skatvold begynte prosessen med å gjøre research-intervju med trøndere, både kjente og ukjente. Etter hvert innså han at det var nettopp dette som var filmen – at folkets historier kunne være med å bestemme hvilke videosnutter han skulle ta i bruk.

- Det var som et puslespill jeg begynte å legge på et vis. Intervjuene la premissene for hvilke type opptak jeg kunne være på jakt etter.

«Regissør Magnus Skatvold og produsent Dag Hoel har gjort en imponerende jobb ved å koble historisk bildemateriale som i stor grad har vært uten lyd, med små og store historier, musikk og lydlegging. Til sammen gir det en levende film, med fin dynamikk mellom bilder og historier, lyd og musikk», skrev Adresseavisens filmanmelder Terje Eidsvåg før premieren.

Gammel sjel

31-åringen sier at han etter filmen har blitt en gammel sjel. Han forteller at han som enebarn alltid har forholdt seg til eldre og hatt en interesse for å høre historier.

- Jeg har eldtes raskt gjennom dette prosjektet, i den forstand at jeg har lært veldig mye om byen.

Spætt har tidligere produsert mye for andre. Nå vil Skatvold og kollegene jobbe mer med egenutviklede produksjoner.

- Vi har ingen konkrete planer, men tenker allerede på hvordan det går an å spinne videre på litt av den samme formen som vi brukte i «Trondheimsreisen». Et lignende prosjekt, sier han.

Men først skal han tilbringe sommeren i New York, før han starter på det aller største prosjektet – å bli pappa.