I år åpner Rabarbrateateret opp for at folk med spedbarn kan komme og se forestillingen «Trønderfår – sammen i flokk» på dagtid.

Regissøren har selv barn, og har og opplevd at det kan være vanskelig å delta på kulturtilbud hvis en ikke har barnepass.

- Det finnes mange flotte kulturtilbud i Trondheim, men det er ikke er helt akseptert å ha med seg babyer over alt. Nå har vi jo kommet langt med tanke på amming, og da må vi ta skrittet videre og tilby kunst og kultur for dem som har baby, forteller hun.

Egen vognparkering

Også i år spilles forestillingen i Brubakken 12, eller «Rabarbraparken» som den også kalles. Teateret har satt opp egen vognparkering langs en husvegg ved amfiet. Her sørger barnepassere for å gi både vogn og foreldre eget nummer. Hvis barnet våkner eller blir urolig, vil barnepasseren holde opp en lapp med vognnummer der publikum sitter. Slik kan foreldre se om det gjelder sitt barn.

- Jeg har ikke sett at dette har blitt gjort i Norge på denne måten før. Men det er noe jeg har sett og vært med på i Danmark, og vet at fungerer. Så jeg tenkte: «hvorfor ikke prøve det på teater i Trondheim?».

Foreldre og barnepassere kan plassere vognen langs denne husveggen mens de ser på forestillingen. Barnepassere sørger for at foreldrene får vite om deres barn våkner eller er urolig.

Skuespillere spiller skuespillere

Forestillingen er forskjellig fra år til år. Denne sommeren får publikum servert en kulturkomedie om sammenslåingen av fylkene til ett stort Trøndelag. I alt skal 12 skuespillere spille skuespillere fra Nord- og Sør-Trøndelag. Første akt handler om et teaterkompani som skal samarbeide om å lage en festforestilling for å feire sammenslåingen.

- De spiller ulike skuespillertyper fra både nord og sør i Trøndelag, som alle i vår bransje kjenner til. Humoren går på dette med sammenslåingen av nord og sør, og skuespillerne kanskje ikke er verdens beste kompani når de prøver å få til festforestillingen, forteller Wikdahl.

I andre akt skal festforestillingen fremføres, og da begynner det å falle litt sammen for teaterkompaniet.

- Scenografen i stykket har muligens ikke fått de pengene hun ble lovet, og må kutte litt her og der. Da faller mye fra hverandre, bokstavelig talt, forklarer regissøren.

Ikke helt ulikt det som har foregått i Trøndelag-sammenslåingen, mener Wikdahl.

- Det er en god bit samfunnskritikk blandet med humor gjennom forestillingen. Vi vet jo alle at det har gått med en del penger i sammenslåingen, både for Trondheim kommune og Trøndelag.

Teateret har brukt mye tid på å fange essensen av forskjellige trøndertyper ved å snakke med folk som ikke kommer fra Trøndelag. Fra venstre: Skuespillerne Stian Hovland Pedersen og Vigdis Knudsen Moe i sving med målbandet.

«Hæ, skjer sammenslåingen i år?»

Selv om 2018 er det store «sammenslåingsåret», tror Wikdahl at kulturlivet har reagert noe sent.

- Snedig nok har det ikke vært så mye fokus på det, og det kom litt plutselig på alle sammen, forteller hun.

Regissøren begynte planleggingen av årets teater i fjor høst. Den eneste hun visste da var at hun ville lage en komedie. Så nevnte rabarbraskuespiller Egil Strand Wikdahl at 2018 var det store året for sammenslåing.

- Da reagerte vi med å si «Hæ, hva mener du? Er det nå?». Så ballet det på seg.

Rare trøndere

Wikdahl beskriver stykket som en «crazykomedie», og det er brukt mye tid på å fange essensen av forskjellige trøndertyper. Derfor tok de en prat med folk som ikke kommer fra Trondheim for å spørre hva som er så rart med trøndere.

Resultatet ble så store mengder «trøndermateriale» at det ble vanskelig å velge enkelte ting bort.

- Trøndere og andre som kjenner til trønderen, kan komme på forestillingen og nesten oppleve seg selv, eller folk de kjenner, forteller Wikdahl.

Årets Rabarbrateater-forestilling handler om sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag. Med en god dose humor involvert.

Aldri hatt så mye kulisser

På scenen er det plassert en stor modul bak skuespillerne som øver til en av sangscenene i forestillingen. Dette er opprinnelig en bestilling fra Trondheim kommune til Rallar arkitekter. Scenograf Marie Löwendahl valgte i samarbeid med arkitetbyrået å bruke disse som kulisser i stykket.

- Disse lekemodulene skal plasseres rundt om i parken når vi er ferdige, slik at folk kan bruke dem aktivt gjennom hele året. Men akkurat nå bruker vi dem til vår fordel, forteller regissøren.

I tillegg har scenografen laget flere andre kulisser som skal brukes i forskjellige deler av stykket.

- Vi skal gjennom fem forskjellige tidsepoker i løpet av forestillingen, med ulik scenografi i hvert tiår. Vi har aldri hatt så mye scenografi som vi har i år, og det har ført til at vi har økt budsjettet betraktelig, forteller Wikdahl.

Hun forteller at lista legges høyt. Skuespillerne må lære seg ulike danser til ulike tidsepoker.

- De skal blant annet gjennom tango og ballett. I tillegg må to av skuespillerne lære seg trøndersk. Så det er nok av utfordringer å ta tak i, sier hun og ler.

Stykket har premiere 26. juli, og det spilles til sammen 14 forestillinger.