Romanens ytre dokumentariske trekk: Hirsch Komissar (f.1887) som ble skutt på Falstad leir 7.oktober 1942 av nazistene som jøde og tilfeldig offer. Og en av hans sønner, Gerson, hvis datter Grete ble mor til Rikke, og som fortalte den burleske historien, om familien som flyttet inn i Rinnans bandekloster i Jonsvannsveien 46 i 1948, til sin svigersønn, forfatteren Simon Stranger. Slik blir det rystende, innsiktsfull og spennende lesning av.

Tittelen på romanen henspeiler seg på bokens bruk av alfabetet, alternativt til kapitteloverskrifter. Slik blir: «A for arrestasjonen. A for anklagen. A for avhøret.» Slik blir: «B for betongen i kjelleren i Bandeklosteret, og for blodet som drypper ned fra øksen som et av medlemmene holder i hånden.» Og sånn går det fram til bokstaven Å. Et sterkt og dramatiserende grep, som også inneholder historiske fakta om pogromene, forfølgelsene av jødene gjennom århundrer.

Da Marie, enken etter Hirsch, fikk kjøpt Bandeklosteret billig, få år etter krigen, lokket hun sin sønn Gerson og hans kone Ellen hjem fra Oslo for å bo der. Marie, en myndig kvinne som eide og drev motebutikken Paris-Wien i Nordre gate, ville ha hjelp i butikken av sin sønn, som måtte avslutte sin karriere innen akademia.

Ellen tar innover seg den grusomme historien i huset, hun ser for seg torturen og drapene, blodet som renner i kjelleren. Hun blir mentalt syk, med to barn går hun i stå og ekteskapet krakelerer også etter hvert. De små døtrene hennes, Grete og Jannicke, som holdt teater i kjelleren, fant en liten sekk på midten av 50-tallet som inneholdt hele negler fra mennesker. Forfatteren gir leseren små innblikk i ondskapens konsekvenser, forskrekkende ja, men sjelden overspent eller utmalende.

Jonsvannsveien 46: Det såkalte «bandeklosteret» hvor Henry Rinnan og hans folk holdt hus under krigen. Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Parallelt med familien Komissars drama, utspilles historien om skomakersønnen Henry Oliver Rinnan fra Levanger. Mobbeofferet på 161cm, som opplever en rekke ydmykelser opp igjennom ungdomstiden. Som blir ansatt i butikken til onkelen, men som stjeler av varene som han selger videre, fattig og nygift som han er. Men fallet kommer, han blir avslørt. Banken tar alt, unntatt sengen. Fattighuset er neste steg. Tilfeldighetene gjør at han havner i et selskap med tyskere, etter Norges kapitulasjon i 1940, der han bittert ble soldat i bare noen uker. Han blir traktert med brennevin og sigaretter, han forteller om våpenlagre og motstandsfolk. Nærmest over natten er han i tysk tjeneste, som agent og tyster. Lønnen er god, med fri tilgang til sprit, sigaretter og mat. Etter hvert også til Pervitin, metamfetamin, og våpen. Og kvinner. Selv om kona Klara sitter hjemme i Levanger med tre barn. Han blir opplært i avhørsteknikk, og her kommer de bestialske egenskapene hans fram, etter at Rinnan og banden hans får ta over Jonsvannsveien 46 som fengsel og torturkammer. En rekke innfiltreringer hos motstandsmenn resulterer i massearrestasjoner og henrettelser.

Stranger viser en avklarende psykologisk innlevelse uten å dissekere personen Rinnan med kirurgisk penn. I en glassklar prosa lar forfatteren realitetene tale for seg selv, uten å trekke konklusjoner for leseren. Men spørsmålene er mange, hvordan kunne Marie la familien flytte inn i Bandeklosteret etter alt det grusomme som skjedde der? Var det for å fortie hendelsene på grunn av ubehaget og ønsket om å tilgi og gå videre, som en annen fremtredende jøde i Trondheim, Julius Paltiel, var en talsmann for? Det er også en roman om kjærlighet og samhold, forfatterens du-henvendelser til Hirsch Komissar, i en slags brevform, om å aldri glemme hans navn, er gripende og fremmer denne mørke, men samtidig også lysende historien undertegnede bare har gitt et lite grunnriss av.

Anmeldt av STEIN ROLL