Det er mandag kveld på spillplassen under slagghaugene på Røros. Statister og skuespillere er samlet til siste gjennomgang med stopp underveis. De får en myk start, myk som krem.
- Alle samles på spillplassen, ordføreren vil si noe til oss.
Daglig leder Siri Gellein jager på etternølerne og sørger for at folk tar plass i amfiet.
- Dere gjør en fantastisk innsats. Elden er kjempeviktig for kommunen, og jeg vil bare si tusen takk, sier ordfører Hans Vintervold og åpner et gedigent kake kallas.
Kok før premieren
Men de får ikke hvile lenge før Telle tar over. Sist vi møtte henne, stabbet hun rundt som en «Michelinmann» med frosne lepper oppe i Tydal, som regissør for Karolinerspelet. Sommervinden på Røros er vennligere, men scenen er enorm og går over flere nivå, handlingen en annen og innstuderingen er krevende og skal gjøres på kort tid.
Premieren er to dager unna, og når Adressa ser innom er Telle er igang med «pilleprøven». Det er alltid noe å rette på for å få ting riktig timet.
- Dere barna, len dere inntil lissom-mammaen deres, ikke se på publikum, instruerer hun. Og i scenen der dere bytter høner og egg - ikke om jeg skjønner det, jeg ville ha beholdt høna - men altså, dere må være kjappere.
Lange dager
Telle går gjennom alle scenene hun ønsker endringer på, korrigerer på tempo, kutter og legger til og finner praktiske løsninger der det er nødvendig.
- Nå tar vi åpningen, beordrer hun og snart er Tiril Sophie Randen Ramberg igang som Kristine. Og enda så nydelig hun synger, så finner regissøren noe å pille på.
- Jeg vil at starten sitter som dritt i kald snø, beordrer hun.
De holder det gående til midnatt med musikalnumre, hester inn, hester ut, døde kropper og polsdans. Soldater som fraterniserer med lokalbefolkningen, hjerter som banker i takt og utakt, generaler som kjemper om makta. Det er nød, elendighet, sorg og glede.
- Men det var ingen brutal hær som kom hit. Rørosingene tok godt i mot soldatene, ga dem mat og varmt tøy, og nettopp derfor overlevde flere av de som hadde vært her, sier Telle.
- Utfordringen er å få de nære scenene, nede på plassen til å sitte. Vi må sørge for at publikum orienterer seg riktig, og med en gang ser hvem som tar ordet. Jeg pleier å si at skuespillerne må finne spelmuskelen, være synlige. Der har vi fortsatt et stykke igjen.
Rocken tilbake
Elden er en del av den store nordiske krigen for 300 år siden, der 10 000 unge soldater ble kommandert til å være med på det karolinske felttoget i Trøndelag. Flere tusen mann dro fra Sverige i sommeruniformer i august, de trodde Trøndelag var lett match og tok ikke høyde for snø og kulde. En liten tropp under general De la Barre tok seg til Røros, på jakt etter mat, ammunisjon og utstyr. Her ble de i to uker, før de slo retrett over Bukkhammeren til Tydal - og møtte sin skjebne i et forrykende uvær på svensk siden noen dager senere. Over 4000 soldater frøs ihjel i fjellene.
- I årets versjon er rocken tilbake. Jeg elsker Skjalg (Raaen). Han er morsom, kreativ og fleksibel, og det har vært en fest å jobbe med ham. Arne Fagerholt har hatt koreografien, og vi har innført nye dansenumre. Jeg visste ingenting om Elden, men jeg er ingen idiot, så det jeg ikke kunne har jeg fått vite av folk her som kan historien bedre enn meg. Elden er en identitetsskapende kulturbevegelse for Røros, det må man ta hensyn til. Men vi har forynget hele produksjonen, og så har jeg gitt Røroskvinnene en sentral plass. De var tøffe og sterke og spilte en viktig rolle, sier Telle.
Akkurat hvor mange som er med totalt, er hun ikke helt sikker på.
- Det var et lite sjokk. To uker før premieren visste jeg ikke hvor mange jeg hadde å jobbe med, det kunne bli alt fra 40 - 70. Det håper jeg blir bedre neste år.
Skrellet ned og bygd opp
I årets versjon har musikken fått en mye tydeligere plass enn i fjor, med Skjalg Raaen som musikalsk ansvarlig.
- Jeg har fått veldig tillit og hatt et utrolig bra orkester på laget. Først ble alt skrellet av, slik at vi satt tilbake med kassegitarversjon. Siden har vi laget arrangement som støtter tekst og låter, i et 70-talls lydbilde, og jeg har også laget musikk som underbygger stemninger og skifter underveis, forteller Raaen og legger til: - Catrine har også vært veldig tydelig på hva hun har ønsket, og vi har hatt et utrolig bra samarbeid underveis.
Det er altså gjort radikale endringer, men Raaen har hatt veldig fokus på å beholde respekten for opphavsmennene, som laget rockemusikk inspirert av «Jesus Christ Superstar». Nå går han, som alle andre, rundt og grugleder seg til premieren.
- Man kan alltids finpusse og gjøre forbedringer, og så vil det alltid være noen som ikke er helt fornøyd. Det må vi bare leve med, sier han.
På dugnad fra Sparbu
I matteltet er familien Sende/Melgård klare med matserveringen. Mor Pia Sende og sønnen Isak (13) og Vilde (15) er fra Sparbu, og tar av ferien for å være med på spelet.
-Vi var med på scenen i fjor, men i år måtte mamma jobbe, så da ble det dette i stedet, forteller Vilde.
- Det er uansett stas å være her. Vi har holdet kontakten med de vi møtte i fjor, og det ble mye klemming og gjensynsglede i helga, sier Isak.
Familien bor på ei hytte i Hånesåsen, men er mest på spillplassen. Det blir lange dager for alle de tre hundre frivillige.
- Hva syns dere om årets utgave av Elden?
- Jeg liker at rocken er tilbake, og at vi har fått dansenumrene, mener Vilde.
Spelene har stor verdi, men må stadig fornyes
- Alle har noe ved seg
Heidi Bukkvoll har vært med på Elden siden starten, og sett ulike versjoner komme og gå.
- For meg er det umulig å blinke ut ett spel som utmerker seg, de har alle noe særegent, hvert på sitt vis. Akkurat som denne - som blir veldig bra, og ligner mer på en rockemusikal enn fjorårets, sier hun og myser mot sola. Hun ønsker seg overskyet vær til premieren.
- Vi er litt rare sånn, klare og lyse sommerkvelder er en utfordring for scenografien. Vi vil heller ha mørke, tunge skyer som henger over slagghaugene.
Frivillige fra Sverige
Det kryr av frivillige mellom telt og hus på spillplassen. De er ca 300 totalt, fra Ute på tunet finner vi søskenparet Jonatan (19) og Jasmine (24) Modigh Åsberg fra en liten by nær Uppsala. De har norske aner, og har mange vintre på familiehytta i Ålen. Og de har selvfølgelig sett Elden flere ganger. I år meldte de seg som frivillige, klar til å ta hvilket som helst oppdrag - og endte opp som karolinere.
- Vi kom 12. juli og blir her til midten av august. Og ja - det er utrolig gøy å endelig få norske venner på vår egen alder. På hytta i Ålen har vi møtt stort sett foreldregenerasjonen, sier de to og gjør seg klare til innspurten.
Rakk akkurat å få inn Koteng i Testiklestad
Obs! Når sola går ned blir det veldig kaldt. Husk varme klær.