Skal en dra #metoo inn i revy eller spel-sammenheng, nytter det ikke å gjøre det i en bisetning. Man må gå «all in».
Det kan man trygt si at «Slaget på Testiklestad – The Cumback» gjør. Mens man opp langs benkeradene i det overfylte tribuneanlegget spekulerer på hvem som er årets konge, hvilken kjendis som skal dukke opp mot slutten og rette opp litt av uretten gjort mot kvinnene i spelet generelt og den gjengvoldtatte statisten spesielt, så viser det seg at statisten (Andrea Skogtrø Eggan) i år tar hevnen i egne hender (og kniv). Og hun får resten av spelkvinnene med seg. Når de korsfestede mennene i (nok en) Monty Python-inspirert scene synger avslutningssangen, gjør de det i kledelig falsett.
Rakk akkurat å få inn Koteng i Testiklestad
Spelparodien «Slaget på Testiklestad» har vært en knallsuksess, og har skapt seg albuerom til å spøke med alt, inkludert seksuelle overgrep og «tomsinger». Det har vært en del av kontrakten med publikum at i denne forestillingen strekkes strikken langt så vel i plump og smakløs som i provoserende retning. Publikum har elsket det, i ganske trygg forvissning av at mennene bak dypest inne har «hjartet på rette staden». Men bismaken har vært der. Er det egentlig greit å le av at en dame blir voldtatt av en konge og en gjeng birkebeinere?
Derfor er det befriende at skapet blir satt grundig og spektakulært på plass i sommer, året etter at det som skulle være gjengens avskjedsforestilling på Sverresborg.
LES OGSÅ UKE-PORTRETTET AV MADS BONES
Fjorårets forestilling gikk dypere inn i skammen og balanserte det spinnville med det mørke. Den ble et høydepunkt og kledelig avslutning på Testiklestad-eventyret. Når de likevel har bestemt seg for å fortsette, har de på en måte et vanskelig utgangspunkt: de skal følge opp en forestilling som knapt lar seg overgå. Men på en annen måte er utgangspunktet lett, de skal fortsette å spille en forestilling som publikum elsker, med noen forandringer, noen nye innslag.
Alt det bra med «Slaget på Testiklestad» er intakt. Knallgode låter i forskjellige sjangre som blir utmerket fremført, den treffsikre harseleringen av andre spel gjort med både kunnskap og kjærlighet, underbuksekomikken som blir tøyd til det absurde, storstilte scenetablåer som også byr på frydefulle detaljer, tempo og presisjon på profesjonelt nivå, herlige amatører, veldig bra enkeltprestasjoner fra de sentrale skuespillerne med den uimotståelige fortelleren Olve Løseth som motor. Mange flere kunne vært nevnt, men jeg nøyer meg med én: Karl Vidar Lende som Tyra Trillrunddottir – datteren på gården, som er kommet i ulykka. Det ble uttalt fra scenen at anmeldere kommer til å skrive at Lende i stykkets største kvinnerolle spiller fletta av alle sine mer kvinnelige forgjengere. Og det er altså akkurat det jeg skriver og mener.
Slik vurdererte vi årets sommerteater på Bakklandet
Noe radikalt må skje med Spelet
Rocken er tilbake på Slegghaugan
Trøndelags mest kompakte spel
Det er ikke bare #metoo av aktuelle saker som har fått plass i spelet. Ivar Koteng har vært ute med sms-er også til sentrale folk i denne oppsetningen. For første gang blir det brukt VAR (videoassistert dømming) i et trønderske spel, thailandske fotballgutter blir reddet opp fra brønnen på gården Ful, Trine Skei Grande herjer på de omkringliggende kornåkrene.
Alle gårder på alle spel skal ha sin tomsing. Gården Sul har den flotteste tomsingen, og i år er hans rolle kraftig utvidet. Andreas Tønnesland har fått sin egen sang, og sterkt utvidet handlingsrom. Vær beredt på noen sjokkopplevelser!
Kreftene bak spelet har jommen også funnet plass til sin egen suksessang og -video om det sammenslåtte Trøndelag, Men den får en veldig snill parodi den, da!
Noe er hysterisk bra, noe er bare litt bra (som ekteparet Morderud som flytter inn på nabogården) og noe er meningsløst (Tause Birgitte? Hva i alle dager …)
Vi som har sett «Slaget på Testiklestad» i alle utgaver merker nok at ikke alle scener tåler gjentagelse like godt. Men slik er det jo i aller høyeste grad også i vanlige spel, og ikke alle ser «Slaget på Testiklestad» for femte gang.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL