To unge mennesker møtes på bar, danser, har sex og blir gravid uten å kjenne hverandre.

Hun, den navnløse jeg-personen, har likevel tro på jobbsøkende Joakim: «Jeg la hånda rundt ham og kjente at han hadde en rygg som kunne tåle mye». I forelskelsen til Joakim tenker hun: «Jeg hadde aldri kjent det dyret som buldra sånn inni meg før». Men det kommer ei tid med tvil, har de penger til en unge, skal hun ta abort. Da hun flytter fra den trange hybelen og inn i leiligheten til Joakim, blir han litt kontrollerende og streng, opptatt av at tingene skal stå på riktig plass og innimellom må han bare ut og drikke øl alene.

I en observerende, detaljrik prosa setter Bugge fokus på et par som gradvis blir kjent med hverandre, som avslører sine nykker og uvaner i en vanskelig graviditetsperiode. Hun forandrer seg, blir sint og uforutsigbar, da hun på jobben blir spurt av en kunde i frisørstolen om hvorfor hun har valgt å få barn, reagerer hun sterkt: «Spørsmålet hennes traff meg djupt inni mellomgulvet, som om hun hadde stukket ei hånd inn dit og flerra opp et svart sluk jeg ikke ante fantes der».

Tvilen om forholdet er det rette, selvtilliten som forsvinner, viljeløsheten som tar over, desperasjonen som øker i takt med ukene som går, hun begynner å tvile på om Joakim blir en god far eller hvorfor han ikke har mer kontroll på pengene sine, nå som han har begynt å jobbe på et anlegg sammen med polakker. Men Lina blir født til grubling og søvnløshet, og angsten for å skade eller miste barnet styrer hverdagen: « Alt som en gang var ømt inni meg hadde rømt».

Bugge er en modig mann som manøvrerer synsvinkelen til ei ung kvinne som opplever en krise rundt graviditeten og fødselen, et tema som i hovedsak har vært kvinnelitteraturens domene. Jeg kan bare komme på to mannlige forfattere som tidligere har våget seg inn i dette landskapet, med Roddy Doyles «Sharons unge» og Ben Eltons «Inconceivable». Men Bugge er en forfatter som tidligere, gjennom to novellesamlinger og en roman, har vist sine litterære evner til å gi skikkelser liv og troverdighet.

Et spenningsfylt felt dominerer i årets roman; den konfronterende tonen, det irriterende ubehaget, den provoserende stemningen mellom foreldrene. Mistolkete signaler, banaliteten og katastrofefølelsen med hormoner i sving og sjaber psyke, likevel spinner Bugge et tynt nett av en voksende, gjensidig beundring mellom paret. Forvandlingen som tittelen på romanen antyder; at det skal komme bedre dager, at det handler om å holde ut, gir håp om ei åpning.

Anmeldt av STEIN ROLL