Da Emma Bones var liten, var hun med i en teatergruppe på kulturskolen hjemme i Malvik. En god blanding av teater og lek, godt tilpasset de unge skuespillerspirene. Hver mandag klokka 18 møtte hun opp, og med en gang timen var ferdig, begynte hun å glede seg til neste mandag. «Bare en uke igjen» sa hun til seg selv.
«Heimebane»
Nå er det to år siden Emma fikk rollen som Camilla i NRK-serien «Heimebane». I serien spiller hun datteren Helena Mikkelsen, udødeliggjort av skuespiller Ane Dahl Torp. Mikkelsen får jobben som hovedtrener for fotballklubben Varg IL, som holder til i Ulsteinvik. I serien tar Camilla litt vare på moren, som får en del pes for at hun er kvinnelig fotballtrener. I virkeligheten, er det Torp som har tatt litt vare på Emma.
– Det beste med å spille inn «Heimebane» er alle jeg har blitt kjent med. Jeg har alltid sett opp til Ane, og da jeg møtte henne var hun så imøtekommende og interessert i å bli kjent med meg, det var nesten sprøtt. Hun hjalp meg med å bli trygg på settet i starten, sier Bones.
De vonde følelsene sitter i kroppen
Karakteren til Emma i «Heimebane», Camilla, gjennomgår mye i serien. Brudd med kjæreste, ny forelskelse, å komme på plass i Ulsteinvik og opplevelser med me-too. Bones forteller at hun har spilt med mye «ytterpunktfølelser», at hun er veldig lei seg eller veldig glad. Og det er ikke alltid like enkelt.
– Det vanskeligste med å være skuespiller, det er å komme til det stedet hvor den vonde følelsen ligger. Man må ville ha det vondt. Man må ville det med hele kroppen. Og når man har kommet inn i følelsen, kan det bli vanskelig å komme ut igjen, sier Bones.
– Noen ganger blir det vanskelig å skille mine egne følelser fra følelsene til Camilla. Mamma kan spørre meg om det er noe i veien, uten at jeg skjønner hvorfor. Jeg merker ikke at jeg tar med følelsene hjem. Men det sitter i kroppen. Det må jeg slutte med, det kan fort bli slitsomt.
Plutselig voksen
I vår ble Emma ferdig med 13 års skolegang. De siste årene kombinerte hun videregående med innspillingen av «Heimebane».
– Det eneste negative med serien var at innspillingen gikk utover livet jeg allerede hadde. Noen ganger kom jeg tilbake til skolen og skjønte ingenting. Jeg gledet meg alltid veldig til jeg skulle dra, men jeg hang alltid litt etter når jeg kom tilbake, sier hun.
Bones forteller at hun har tilbragt mange timer på reisefot de siste årene.
– Før fulgte jeg etter foreldrene mine på flyplasser, nå er det de som følger etter meg. Å måtte finne ut av ting selv, og tilbringe så mye tid alene - jeg tror jeg har vokst en del på det. Det har vært en bratt læringskurve, men det har gjort meg mer selvstendig. Mer voksen.
Kunsten å ikke bry seg
Emma ble født på Østlandet, men familien flyttet til Malvik da hun var tre. Da foreldrene gikk fra hverandre ble hun boende mest hos moren. Hun forteller moren sin nesten alt, utenom «guttegreier og sånt».
– Det viktigste mamma har lært meg er å gi faen. Å bry seg mindre. Før gikk jeg rundt og bekymret meg for hva folk tenkte, men … folk bryr seg jo ikke. Det høres kanskje fælt ut, men de har som regel nok med seg selv, sier Bones.
19-åringen forteller at om hun ikke ender opp som skuespiller, til tross for at hun har bestemt det skal gå bra, må hun jobbe med noe kreativt.
– Jeg maler en del, det gir meg ro. Jeg er stolt av det jeg lager, og det er så viktig. Det er kult å kunne vise fram noe og si «dette har jeg malt», og være stolt av det. Fuck janteloven, liksom, smiler hun.
Et tydelig skille
Samtidig som hun forsøker å bry seg mindre, tenker Emma mye på hvordan andre oppfatter henne. Mye. Særlig etter «Heimebane».
– Jeg har ingen interesse av å føle at jeg er bedre enn noen andre, bare fordi jeg er litt kjent. Jeg har vært livredd for å gå i den fella, men jeg føler egentlig jeg har klart meg ganske bra, sier hun.
Det har vært viktig for Emma og skille mellom seg selv fra «Heimebane», seg selv fra Camilla.
– Jeg har brukt mye tid på å finne likhetene mellom meg og Camilla, sånn at jeg kan bruke likhetene i spill. Siden jeg har sammenlignet oss så mye har det, for meg, blitt et veldig tydelig skille på henne og meg. Når familien tuller med at jeg kan lage middag, fordi «jeg er så flink til å lage mat», så blir jeg så sint! Det er ikke jeg som er god på kjøkkenet, det er jo Camilla. Det er egentlig ikke noe å bli sint for, men for meg blir det rotete.
Elendig på avskjeder
Den 26. august begynner Emma på Romerike Folkehøgskole. Hun gleder seg til et år med masse utfordringer, skuespill og læring. Mest av alt ser hun fram til å møte nye folk.
– Jeg tror det blir utrolig moro. Jeg gruer meg til å si hade til mamma og familien min, jeg er nemlig elendig på avskjeder. Begynner alltid å grine. Ane har sagt at året hennes på folkehøyskole er det kuleste hun har gjort, og hvis hun sier det, hun som har gjort så mye moro, så må det jo bli bra.