Da vi snakket med henne på tampen av forrige uke, var hun i et like varmt Berlin, og hadde registrert at det var hetebølge også oppe hos oss, som mange andre steder på kloden.

- Men ifølge Trump er det jo ingen global oppvarming, sukker veteranartisten. I forkant av sitt første besøk i Trondheim, har hun turnert Europa som oppvarmer for James Taylor og som headliner. Bonnie sier det er Norge hun kan takke for hele turneen, men det skal vi komme tilbake til.

De mest kjente låtene er med

Vi får høre kjente låter fra albumene «Nick Of Time» og ««Luck Of The Draw», det siste albumet «Dig In Deep», samt andres låter hun har gjort til sine egne. John Prines «Angel From Montgomery» er blitt en signaturlåt og er alltid med, det er også INXS-låten «Need You Tonight», mens hun ellers veksler mellom coverlåter av Talking Heads, Fabulous Thunderbirds, Richard & Linda Thompson og gamle bluesstander.

Lærte elgitar av Lowell George

Det var bluesen som vekket Bonnie musikalsk. Hun sang og spilte piano og akustisk gitar. El-gitaren ble et varemerke etter at hun lærte sin spesielle teknikk av Little Feats Lowell George tidlig på 70-tallet.

- For meg er ikke elgitaren viktigst. Jeg finner låter jeg liker og finner min tolkning ved å bruke instrumenter som kler dem. Pianoet er fortsatt er hovedinstrumentet mitt, sier Bonnie Raitt.

Hun var en artist å regne med i så vel 70- som 80-tallet, men det drøyde lenge før hun fikk sitt virkelige gjennombrudd. Storselgeren «Nick Of Time» fra 1989, har hun omtalt som my first sober album.

Sluttet å drikke

- Det var ikke sånn at jeg var full da jeg spilte inn de andre platene. Jeg drakk heller ikke under konserter. Jeg var jo vokalisten, måtte ta hensyn til stemmen. Men jeg drakk etter konsertene, og det å bestemme seg for å være edru og ta bedre vare på kroppen min, fikk store konsekvenser for forholdet til omgivelsene, til verden, til meg selv, sier Bonnie Raitt, som også mener at hun hadde nytt plateselskap var av vel så stor betydning for platas kvalitet. Plutselig jobbet hun med folk som brydde seg om musikken hennes, og en produsent (Don Was) som selv var musiker. – Vi prøvde ut låtene med bare stemme og akustisk gitar, funket de ikke sånn, kastet vi dem vekk. «Nick Of Time» var ikke særlig forskjellig fra albumene før, men hadde bedre låter.

Grammy-kvelden som endret mye

Interessen eksploderte etter Grammy-kvelden da hun sensasjonelt ble belønnet med fire priser. Albumet lå mange uker på førsteplass i USA, og den internasjonale nysgjerrigheten ble massiv. Hun turnerte konstant i flere år.

- Hvordan var det å oppnå mainstream-suksess som veteran?

- Jeg ble jo ikke mainstream som i Beyoncé-mainstream, min base var fortsatt i det som senere ble kalt americana. Stort sett var publikummet mitt fortsatt det samme, bare større. Men det jeg merket godt at det ble mye større oppmerksomhet rundt politiske utspill, jeg fikk en betydelig større plattform, sier Bonnie Raitt, som har vært blant de mest engasjerte artistene på venstresiden.

Sterkt politisk engasjert

- I dag er dette viktigere enn noensinne, med fake news-pratet og konkrete angrep mot journalister. Vi kan være ved begynnelsen av slutten på demokratiet som vi kjenner det. Det er uhyre viktig å kjempe for å få pengene ut av politikken, på angrep på ytringsfrihet og sivile rettigheter, det ekstreme høyres tak på høyesterett, for å nevne noe. Årene vi står foran vil være avgjørende, sier Bonnie Raitt.

- Synes du artister generelt er like engasjert som før?

Fascinert av Olavs-arven

- Det er litt vanskelig å måle. Men folk flest har aldri vært så engasjerte, med metoo, fredsmarsjer, engasjement for miljøet, mot Donald Trump, oppslutningen rundt Bernie Saunders, sier Raitt, som også har satt seg inn i hva slags festival Olavsfestdagene er. – Jeg ble sittende en time og lese, tenk at håret og neglene hans fortatte å vokse etter at han døde. Veldig fascinerende, og flott at arven etter Olav har resultert i en festival som feirer kulturen og historien, konkluder Raitt, som er selv vokst opp i en kveker-familie.

- Det er jo mer en spirituell filosofi og solidarisk livsanskuelse enn en religion. Hovedpoenget at ingen er mer hellige enn andre, alle mennesker er like mye verdt. Det er en arv som preger meg og som jeg er stolt av, kvekerne står fortsatt ofte i første rekke når folk står opp mot urett, sier Raitt.

Takknemlig overfor Norge

Jeg gjør meg klar til å avslutte intervjuet, men Bonnie Raitt har noe på hjertet:

- Jeg har alltid beundret Norges engasjement for blues og beslektet musikk. Selv når det er vært som vanskeligst å få spillejobber andre steder, har norske arrangører og publikum vært der. Artister bygger europeiske turneer etter først å ha fått napp i Norge. Slik er det med meg i sommer. Olavsfestdagene og Notodden bluesfestival avslutter festivalen, men det var de første bookingene, de som førte til at det i det hele tatt ble en turné. Jeg er veldig takknemlig ikke bare på egne vegne, men for en hel musikal tradisjon, sier Bonnie Raitt.

Elgitaren er hennes varemerke: Siden tidlig på 70-tallet har Bonnie Raitt vært en av de fremste kvinnelige elgitaristene. Men selv føler hun pianoet er hennes hovedinstrument. Foto: Susan J Weiand