Bill Clinton, ja. Nå også som krimforfatter, i samarbeid med James Patterson.

Patterson har at stort internasjonalt publikum, selv om han kanskje ikke er blant de mest kjente forfatterne for norske krimlesere.

Plottet omfatter ikke uventet den amerikanske presidenten, i denne romanen heter han Jonathan Duncan. I åpningskapittelet sitter han foran kongressen. Det er høring om hans rolle i forbindelse med et forsøk på å likvidere en ettersøkt terrorist, og flere kongressmedlemmer vil at han stilles for riksrett. Spørsmålene kretser rundt hvorvidt presidenten var ute etter å ta denne terroristen, eller faktisk beskytte ham, og etter hvert viser det seg at USA står overfor et cyberangrep av uante dimensjoner. Et angrep som også kan få store konsekvenser for resten av verden.

Kun en mann kan redde landet, samt resten av verden, og ikke overraskende heter han Jonathan Duncan. For å utføre oppdraget må han gå under jorden. Handlingen foregår over et kort tidsrom, kun fem dager, og det er således borget for en heseblesende jakt.

Det er åpenbare likheter mellom Duncan og Clinton, som selv klarte å unngå riksrett i forbindelse med Monica Lewinsky-saken. Andre likhetstrekk er at begge er utdannet jurister, og traff sine koner under studiet. Men det er også forskjeller, president Duncan er blant annet enkemann.

Dette er glatt, smidig underholdning, men ikke så veldig mye mer. Profesjonelt kalkulert, men også sjelløst. Persongalleriet er rimelig stereotypt, inkludert en vakker leiemorder som også er en skjønnånd med sansen for Bach. Det er tidvis driv over handlingen, men også her er det noe ujevnt.

Det politiske spillet er - ikke uventet – godt og troverdig skildret, men kan også stå noe i veien for handlingsdrivet. «Presidenten er savnet» engasjerer for sjeldent, og blir aldri veldig spennende. Fort lest, og relativt fort glemt.

Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN