Gullemor har en venninne som forholder seg sterkt og aktivt til energier fra universet. Hun har en pleietrengende far med en i overkant tjenestevillig personlig assistent. Og hun har en nabo med selvmordstanker.
Den dagen romanen tar til har hun også en opplevelse med en ung mann som hun finner død under en rododendronbusk.
Knallstart på den trønderske bokhøsten
Slik blir den norske bokhøsten
Norges nye humorstjerne
Det er denne dagen hun tar en beslutning: Hun skal prostituere seg. Hun vil forske litt i hvordan det er å leve et marginalisert menneskes liv. Derfor henger hun opp en lapp på et tre, og tilbyr «sex og samtale».
Gullemor har i det hele tatt altfor mye å tenke på. Eller altfor lite.
Når hun fersker naboen i et selvmordsforsøk, ber hun ham la være, med den begrunnelse at det ikke vil ta seg bra ut for henne, om hun på kort tid er den som innrapporterer to dødsfall, hvilket får naboen til å spørre: «Tror du alt dreier seg om deg?» til hvilket hun i et øyeblikks klarsyn svarer: «Ja».
Sterkt om en mann ukontrollerte sinne
Poesi mellom vett og vissvass
Verdensborger, men fortsatt en usikker liten gutt
Så innhentes hun av sin abstrakte idé. Hun får et brutalt møte med sexarbeideres virkelighet. Samtidig – men bare for en liten stund – brekker romanen, og det som var en fabulerende, klok, og til tider humrende morsom beretning om en ulykkelig og fremmedgjort kvinne med få interesser utenfor eget tankekjør, snubler ned i den gråeste hverdagsrealisme.
Her kunne romanen skiftet retning, på ordentlig. Men Gullemors fatale erfaring får få konsekvenser. Ikke for romanen, ikke for hovedpersonen. Den nedadgående spiral Gullemor var inne i stanset bare opp et øyeblikk mens hun slikket sårene sine.
Var det mor eller far som drepte barnet?
Putelitteratur fra Egeland
Bill Clinton er ikke en stor krimforfatter
Snart er både hun og boka tilbake på sporet av en personlighet i full oppløsning. Like snart er «Singularitet» igjen fabulerende, klok, og til tider en humrende morsom beretning om en ulykkelig og fremmedgjort kvinne med få interesser utenfor eget tankekjør.
Marita Fossum slutter aldri å være en misunnelsesverdig fabulerende, smart og vittig observatør av et menneske som på en usunn måte er koblet fra verden rundt seg, men da denne romanen er en realistisk roman, ville jeg gjerne fått et glimt dypere inn i den mentale smerten som ligger til grunn for hovedpersonens artige tankesprang.
Anmeldt av FARTEIN HORGAR