«Ravnens time» er Roar Ræstads tredje roman om politimannen Gabriel Navarseth. Den første, «Sovende hunder,» var god. Den neste, «Elven,» var fabelaktig.

I årets roman har vi kommet til 1943. Navarseth har begynt hos det tyske Statspolitiet, og gir overfor omgivelsene uttrykk for at det er på grunn av større karrieremuligheter. Det de færreste vet, heller ikke hans nærmeste, er at han også pleier kontakt med motstandsbevegelsen.

En dag blir en ung, norsk dame, og en tysk offiser funnet brutalt myrdet i et hus i Singsakerbakken. Navarseth blir satt på saken. Samtidig må han balansere privatlivet, ikke minst hans forhold til tyske Anna Rhone, og han spiller stadig et livsfarlig dobbeltspill der han ikke vet hvem som er venn eller fiende.

Ræstad skriver gnistrende godt, og maner fram et levende bilde av Trondheim under krigens dager. Det er med både fryd og gru vi følger Navarseth på vandring i byens gater mange av oss kjenner så godt. Navarseth er for øvrig svært godt skildret; en kompleks skikkelse, på overflaten god og rettferdig, men han har flere lag, også mørkere, mer kyniske sider, noe som blant annet kommer til syne i familielivet.

Vi møter fiktive personer, men også virkelige, som Gerhard Flesch og ikke minst Henry Oliver Rinnan som spiller en viktig rolle i denne fortellingen. Ræstad behersker balansegangen mellom krim og historisk roman, selv om han nok er sterkere på den historiske delen av fortellingen enn selve krimgåten.

Etter undertegnedes oppfatning er det knapt noen som skriver bedre krim enn ham i Norge i dag, i hvert fall ikke med historisk tilsnitt, og han fortjener et langt større publikum enn han har fått så langt. «Ravnens time» er krim av ypperste merke, og vi kan knapt vente på fortsettelsen.

Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN