Gert Nygårdshaug står bak et av de mest spennende, mest engasjerte og mest relevante norske forfatterskapene de siste tiårene. Sentralt i forfatterskapet står «Mengele Zoo» fra 1989, som (riktignok etter et effektivt stemmekupp) ble kåret til Norges beste roman i en nettavstemning.
«Mengele Zoo» hadde utgangspunkt i indianergutten Mino fra regnskogen i Amazonas, den eneste overlevende etter at hans landsby blir totalt ødelagt. Mino utvikler seg til fra å bli en av verdens mest ettersøkte terrorister. Han er også biperson i senere bøker som «Himmeltreets muligheter» og «Afrodites basseng», og er til stede, uten å nevnes med navn, i avslutningsscenen i «Chimera».
Slik blir den norske bokhøsten
Norges nye humorstjerne
For et par år siden, satte Nygårdshaug mål av seg til å skrive en roman der hovedpersonene i alle disse fire bøkene er med, «Mino» fra «Mengele Zoo», Jens Oder fra «Himmeltreets muligheter», Jonas Snefang fra «Afrodites basseng» og Karl Iver fra «Chimera».
Nå er den femte boka i Mino-kvintetten klar. Romanen er satt i nær fremtid, umiddelbart etter avslutningen av «Chimera». Da Karl Iver tar sin store avgjørelse i ferd med å gjøre en terrorhandling på flyplassen i London. Vi er i et Europa ødelagt av den ekstreme veksten av gigantiske trær, som er hovedanliggendet i «Afrodites basseng».
Var det mor eller far som drepte barnet?
Putelitteratur fra Egeland
Bill Clinton er ikke en stor krimforfatter
Vi blir med på en vandring med disse personene, og ymse andre, fra forskjellige kanter, mot samme mål: et paradisisk lukket visjonært samfunn i Sør-Frankrike. Skjønt, ingen av dem vet hvor de skal – Mino har regien.
Nygårdshaug skildrer et Europa preget av store klimaforandringer, og ekstreme høyrebevegelser, der store menneskevandringer like mye skyldes klima som politiske flyktninger. Vandringen som skildres er derimot post-apokalyptisk, katastrofen har inntruffet; en eventuelt ny sivilisasjon må bygges på ruinene av den gamle.
Sterkt om en manns ukontrollerte sinne
Poesi mellom vett og vissvass
Verdensborger, men fortsatt en usikker liten gutt
Bøkene som har etterfulgt «Mengele Zoo» har ikke nådd opp til den, men de har hatt kombinasjonen av spenning og engasjement. Her er spenningen nærmest fraværende, folk trasker av gårde, ledsaget av små interne intriger og minner om tider da europeisk kultur var høyverdig.
Boka er sympatisk nok, men mangler den arrogante kloa Nygårdshaug har på sitt beste.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL