En forutsetning for å ha utbytte av «A Prayer Before Dawn» er mage til å tåle brutal, realistisk film, hvor de fleste av scenene skildrer slåssing, vold og dopmisbruk i overfylt fengsel i Thailand.

Joe Cole gjør en karrierebyggende rolle som Billy Moore fra Liverpool, basert på Moores bestselger av en selvbiografi. Som britisk thaibokser på heroin havnet han i fengsel i Thailand, med bare nevene som middel til kommunikasjon og overlevelse.

Fengslende slåssing: Joe Cole gjør bemerkelsesverdig innsats som Billy Moore, den narkomane britiske thaibokseren som har skildret sine år bak murene i brutalt fengsel i Thailand.

Det er ikke mye originalt ved filmen, bortsett fra at den er basert på en sann historie, cellene er tettere befolket og tatoveringene flere enn i noen annen fengselsfilm jeg har sett. Virkelighetens Moore dukker opp mot slutten, i rollen som sin far, i en film som imponerer med rå kraft og særdeles uromantisk skildring av fengselsliv.

En annen av filmens kvaliteter, som gjør den utfordrende, er at hovedpersonen skildres på godt og vondt, som en ladet testosteronbombe med faretruende evne til å gjøre vondt verre. Talentet for boksing gjør at han med livet som innsats bokstavelig talt slår seg fram i det bekmørke fengselsuniverset.

Erfaring fra dokumentar og krigsfilm har nok kommet godt med i regissør Sauvaires hardtslående film. Ifølge Liverpool Echo mistet hovedpersonen premieren i hjembyen på grunn av en ny dom tidligere i år. Så selv om filmen ender «bra», er dette det motsatte av en solskinnshistorie.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen «Bokseren som ble forelsket»