Kari Stais streker og historier om de to kameratene Jakob og Neikob har bidratt til tankevekkende og samfunnsengasjert underholdning for de yngste. Dette er den femte boka om de to, og det er også den beste.
Den konsekvent positive Jakob og den like konsekvent negative Neikob, tydeliggjort i Stais særpregede strek, er fine redskap for å sette søkelyset på aktuell problemstillinger, enten det er mobbing eller innvandring.
Denne gangen er det tungt å være Neikob. En ny figur er introdusert i de tos univers, nemlig Masekob. Han invaderer det lille huset til to oppe på bakketoppen, med stadig mas om at Neikob ikke må være Neikob; han må være som alle andre.
Knallstart på den trønderske bokhøsten
Slik blir den norske bokhøsten
Norges nye humorstjerne
Neikob skjønner hva Masekob snakker om, han er selv så inderlig lei av å være Neikob; så negativt til alt. Han sier ja til å bli med til kloneplaneten, der han kan bli som alle andre.
Det er Jakob som redder situasjonen. Han skjønner plutselig hva som er i ferd med å skje. Han ville ikke miste sin beste venn Neikob, som jo er hans beste venn nettopp fordi han er Neikob. Jakob reiser opp til planeten Uno for å prøve å redde balansen i livet.
Dette er en skikkelig spennende, skremmende, morsom og original historie, både i tekst og bilde.
Sterkt om en mann ukontrollerte sinne
Poesi mellom vett og vissvass
Verdensborger, men fortsatt en usikker liten gutt
Men så er jo undertegnede helt bokstavelig talt en Jakob, og skjønner at også denne anmeldelsen trenger balanse, trenger en Neikob. Jeg gikk derfor til min gode venn og anmelderkollega Terje Eidsvåg, min redaksjons mest tydelig Neikob. Men det var ikke mye negativt å spore hos ham heller. Terje liker denne historien veldig godt (med et lite forbehold om et hopp i historien helt mot slutten), ikke minst er han begeistret for den nye figuren Masekob.
Masekob vil nok alle bli begeistret for. Vi tar det for gitt at vi kommer til å møte ham igjen i senere bøker, at vi slipper mase om det!
Anmeldt av OLE JACOB HOEL