Forfatterne Hans K. Stenøien og Reidar Andresen er henholdsvis professor i biologi med spørsmål knyttet til evolusjonære endringer, og direktør ved Vitenskapsmuseet, og tidligere direktør for Statens Naturoppsyn.

Sammen har de begått et vitenskapelig verk som leser mennesket inn i klodens historie, på en måte som anskueliggjør hvordan mennesket i løpet av en periode på mindre enn 100 000 år har endret Jorda radikalt.

Blant bokas mange fortrinn er at den, uten å gi slipp på vitenskapelighet og faglig tyngde, er spennende og fengende som en vel skrevet slektsroman.

For det er hva «Arten som forandret alt» er, en fortelling om menneskeslekten, en sårbar, marginal art, til tider truet med utryddelse. Dette pattedyret begikk for omtrent for 70 000 år siden en kognitiv revolusjon. Forfatterne kaller det «det store tankespranget». Homo sapiens sluttet å være «avanserte aper». Vi «ble vesener med selvrefleksjon og evne til abstrakt tenkning», hvilket ga oss evnen til å gruble over tilværelsen og følgelig stifte religioner, og evnen til å utvikle musikk, som kanskje var forløperen til språk. Dette gir forfatterne anledning til interessante drøftinger om temaer som gruppedynamikk, en av forutsetningene for at denne sårbare arten skulle erobre verdensherredømme.

Med dette utgangspunktet diskuterer de med forbilledlig åpenhet for motforestillinger, så forskjellige temaer som forskjellen på menneskets og beverens kultur, utviklingen av patriarkatet, antagelig introdusert samtidig med at mennesker dannet jordbrukssamfunn, samt naturvern og klimaødeleggelse. Angående det siste: Allerede på 1700-tallet har filosofer og samfunnsforskere «mistenkt at den nye teknologien kunne få store konsekvenser for klima og natur, men akkurat som i vår tid har man valgt å ikke ta hensyn til dette og heller satset på kortsiktig gevinst», noe som leder til spørsmålet: «Hvordan kunne én enkelt menneskeart, blant flere andre, gjennom titusenvis av år utvikle kulturer og samfunn som radikalt og fundamentalt endret planetens utforming og funksjon? Hvorfor vi og ingen andre? Hva er det ved den menneskelige natur og utvikling som har gjort oss til arten som forandret verden?»

Er det så enkelt, og så fatalt, som at miljøkrisen ligger i genene våre?

Forfatterne er forsiktig optimistiske på klodens vegne, men understreker betydningen av strakstiltak.

Undertegnede er ikke biolog, eller innehar de vitenskapelige kvalifikasjoner som skal til for å vurdere forskningen bak Hans K. Stenøien & Reidar Andersens bok. Han er leser med vidstrakt interessefelt, og når han triller terningen til 6, er det fordi forfatterne har gjort komplisert, vitenskapelig stoff tilgjengelig for lesere som ham.

Anmeldt av FARTEIN HORGAR