- Tenk at jeg skulle få trøndere til å danse i regnvær, brøt Sigrid Raabe ut midt i settet på Pstereo-festivalens største scene tidlig torsdag kveld.

Det er ikke verst å få til rungende allsang på fire-fem låter 18 måneder etter første låtutgivelse heller.

Men Sigrid Raabe (21) er et virkelig fenomen, et stort talent både som låtskriver og vokalist, med genuin utstråling, vinnende vesen – og så er det så hundre prosent åpenbart at hun elsker å stå på en scene, elsker å kommunisere med publikum.

Stor scene, liten dame. Men gjett om Sigrid fyller Elevescenen!

- Dette har vi gledet oss til lenge, sa Sigrid til publikum. Fjorårets konsert, utsatt etter flyforsinkelser og på en for liten scene, er et solid minne både for publikum og artisten.

Kunne årets konsert på festivalens største scene matche eller overgå det som skjedde i fjor? Derom var meningene delte etter endt konsert, overraskelseseffekten fra i fjor var jo ikke der i år.

Jeg har sett henne flere ganger, alltid vært begeistret. Men jeg hadde en ekkel liten mistanke om at Sigrid umulig kunne fremstå like frisk og umiddelbar i år som på konsertene i fjor, da hun var selve det internasjonale stjerneskuddet i norsk pop. Den mistanken kunne jeg virkelig spart meg.

Hengivenheten fra publikum var tydelig.

Sigrid Raabe hadde enda større kontroll over både egne, og bandets virkemidler. Hun egger publikum til allsang i «Plot Twist», «Fake Friends» avslutningslåten «Strangers» og ikke minst «Don't Kill My Vibe», men kan også roe helt ned, på mørk scene bare med piano og sang i «Dynamite». Hun har et band som blir stadig mer samspilt. Hun skriver gode låter med skikkelige refrenger, hun har en stemme som både har kraft, fylde og karakter, hun er troverdig i alt hun formidler, og ikke minst har hun en energi som river publikum over ende.

At Sigrid har internasjonalt stjernepotensial, har hun for lengst vist. Med enda mer erfaring på enda større scener, men enda flere låter som forsker i noen andre stemninger og andre lydbilder, vil veldig mye være gjort.

Høyenergisk: Sigrid fikk alle med seg fra første øyeblikk i sin konsert. Allsangen runget.

Hun har altså noe å gå på før hun er fullt forløst, men hvem har ikke det. Og det er jo ikke alle av oss som har like mange år å forløse det på som henne.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL