Kunstneren Per Kristian Nygård (39) har bodd i Trondheim i snart 20 år, og de siste årene på Svartlamon, i selvbygd hus. Og nettopp husene han har bodd i, eller blitt kastet ut av som følge av at de skulle rives eller selges, har bidratt til en rekke kunstprosjekter.

Les også: Skal lage kunst på 600 kvadratmeter stor vegg i Ila

Gamle brødfjøler

- Disse brødfjølene har blitt skåret på over en periode på 80–90 år, og er den delen av et gammelt kjøkken i et gammelt hus som bærer med seg spor fra alle som har bodd der. Og det er disse historiene som dokumenteres i bildene mine, forteller Nygård, og understreker at tanken er å vise at forandring er uunngåelig, og at det gjentar seg hele tiden.

- Da jeg flyttet til Svartlamoen bodde jeg i et hus med en av de siste utedoene i Trondheim. Doen var i bruk fram til 2011, men da sluttet kommunen å tømme den. Det var en toseter, og da den ble revet tok jeg vare på do-lokkene og trykket dem som tresnitt, sier kunstneren.

Han har jobbet mye med arkitektur og mener spor fra arkitekturen er viktig for å kunne lese, forstå og dokumentere hva som har skjedd. De små historiene, de som aldri ble en del av den store historien, er de han er interessert i.

Les også: - Vi har laget en skulptur som aldri blir avduket

En by i forandring

- Mange av de stedene jeg har bodd, og steder der vennene mine har bodd, de finnes jo ikke lenger. Og det er ikke lenger mulig å oppdage byens historie i form av slitte bakgårder og gamle fabrikker. Alt dette er renset ut, og det eneste vi står igjen med er noen symbolske rester som eksempelvis en kran på Solsiden, sier Nygård. Selv kom han til Svartlamoen i etterkant av de store bevaringskampanjene som pågikk der.

- Det har vært et bredt, folkelig engasjement mot de store endringene i Trondheim by. Men det tristeste med byutvikling er at det hovedsakelig er pengene som får diktere, og ikke gode ideer. En annen konsekvens er at de som jobber med kunst og musikk ikke lenger har råd til å bo og jobbe i byene. Kreativ skaperkraft forsvinner og byen blir kjedelig, sier Nygård.

Les også: - Vi må synliggjøre at ett av Norges viktigste kunstverk befinner seg her

Enkel estetikk

Anniken Storhaug, kunstnerisk leder for Dropsfabrikken, trekker frem betydningen av at Nygård tar ut en liten del av økosystemet som alle har vært en del av, men som aldri har fått noe særlig oppmerksomhet.

- Vi har alle et forhold til utedoen, og det sier noe om tiden vi lever i nå at man kan trykke et tresnitt av utedolokket og se det enkle, estetiske i formen, og samtidig fortelle en historie, sier Storhaug om kunstneren det nå er stor interesse rundt.

Nygård var nylig omtalt i The New York Times og avbildet med en installasjon formet som et grønt, gresslignende landskap. En serie på 13 bilder med motiv fra Jugendbygården i Elgsetergate 30b er nå kjøpt inn av Trondheim kunstmuseum. Han har også stilt ut ved et av Europas best besøkte kunstmuseer, ARoS i Aarhus.

Drømmer om utlandet

- Jeg har jo en drøm om å jobbe mer internasjonalt, men jeg får gjort så mye mer her hjemme. Og det er vanskelig og utfordrende å produsere i utlandet, forteller Nygård og sikter til at det er krevende å lage større installasjoner utenfor Norge blant annet fordi tilfanget av materialer varierer mye. For tiden jobber han med en stor utsmykning til det nye rådhuset i Bodø.

- Blir det noe i gress, spør Storhaug.

- Det blir ikke gress denne gang, men et skulpturelt veggarbeid som skal stå i atriet. Og det er første gang jeg lager et så stort offentlig arbeid som skal stå permanent, avslutter Nygård.

Tresnittene av Nygård har vært en del av sommerens gruppeutstilling ved galleriet Dropsfabrikken i Trondheim med Hanne Christiansens tresnitt og skulpturer i tre fra Erlend Leirdal og Morten Allan Egstad. Utstillingen står frem til 27. august.