For 10–15 år siden var Pixars stigende stjerne Brad Bird den nye kongen i animasjonsfilm, med Oscar både for «De Utrolige» og «Ratatouille». To herlige, animerte familiefilmer preget av klassisk amerikansk filmfortelling i typetegning, humor og drama.
De siste 10 åra har Bird prøvd seg på action og eventyrfilm som regissør og manusforfatter, uten å lykkes like godt, med «Tomorrowland» (2015) og «Mission Impossible – Ghost Protocol» (2011). Derfor er det grunn til å glede seg over at han har skrevet og regissert oppfølgeren til sin beste film.
I USA er «De Utrolige 2» den tredje mest sette filmen på kino i år. Den solid dubbede norske versjonen med Atle Antonsen som Herr Utrolig og Lisa Tønne som hans kone Elastika, er amerikansk animasjon og Pixar opp mot sitt beste til spenstig, smart og fornøyelig underholdning for store og små.
Noe av det som gjør filmene til Brad Bird både underholdende og slitesterke, er hvordan han tematiserer tendenser i tiden, i en morsom og spennende ramme. Mens Herr Utrolig prøvde seg i forsikringsbransjen sist, er han hjemmeværende småbarnsfar her, mens mor Helen er ute og jobber for å få aksept for superhelter i samfunnet igjen.
Ved filmens start blir nemlig superhelter gjort ulovlige av myndighetene. Tenåringsdatteren mimrer om da «det var kult å fange skurker som en familie», mens familiens baby til Herr Utroligs stigende frustrasjon er i ferd med å få superkrefter.
Kombinasjonen av familiekomedie av typen «Modern Family» med animerte superhelter gir spenning, action, humor og morsomt blikk på kjønnsroller og helt vanlig familiedrama. Kombinasjonen av superhelter og moderne kjernefamilie gir filmen mye av dens særpreg, med fikse vrier på dramatikken mellom kvinne/mann og foreldre/barn.
I likhet med moderne actionfilmer for voksne spiller «De Utrolige 2» godt på teknologi. Den peker også godt på teknologiens farer. Filmens mektige, mystiske skurk går nemlig under navnet Screenslaver, og får selv superhelter til å bli som roboter ved å lokke dem til å se på suggererende skjermer.
Det er muligens en skjebnens ironi at en film som advarer små og store mot å se ukritisk på skjermer, med tiden vil oppleves på små skjermer. I første omgang er «De Utrolige 2» et kvalitetsprodukt laget for stort lerret. I lyd, musikk og bilde er filmen seg herlig bevisst filmmediets muligheter. Det er særlig godt gjort å tegne så mange gode typer i ramme av en underholdende familiefilm.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG